Storm i Arktis gir rekordlite is på Nordpolen

Et forholdsvis kraftig lavtrykk, som varte fra 4. – 11. august, ga flere dager med kraftig vind og tung sjø inn i ismassene. Det er sjeldent for polområdene om sommeren.
Plassering av lavtrykk.
Figur 1
Isutbredelse, havområder med minimum 15% havis.
Figur 2

Lavtrykket var den på kanadisk/russiske siden av Nordpolen (Figur 1). På det laveste var lavtrykket helt nede i 964 hPa. Data fra den amerikanske istjenesten (The National Snow and Ice data Center) (Figur 2) tyder på at dette hadde betydelig påvirkning på ismassen i Arktis. Årets isutbredelse er gjengitt med den blå linjen, og viser at vi i år har lite is i utgangspunktet. Det var en merkbar reduksjon i løpet av den drøye uka uværet varte.

Normalt vil lavtrykksaktivitet over polhavet gjøre at isen sprer seg utover og dekker et større område. Sommersesonger med mye lavtrykksaktivitet gir som regel mer is enn periodene som er dominert av høytrykk. Imidlertid kan enkeltepisoder som den vi nå har sett gi en merkbar negativ effekt på utbredelsen av havis, i henhold til den amerikanske istjenesten.

Isutbredelse i arktis 1. august
Figur 3: 1. august
Isutbredelse arktis 10. august 2012
Figur 4: 10. august
Isutbredelse arktis 15. august 2012
Figur 5: 15. august

Kart fra den norske istjenesten fra den 1. august (Figur 3) og den 10. august (Figur 4) viser at mye is er forskjøvet fra områdene nord for Alaska og Kanada, og inn mot polpunktet. Tilsvarende bilde fra den 15. august (Figur 5) viser at mye av denne oppstukede isen har kommet ned på europeisk side av polen, og nå nærmer seg områdene nord for Svalbard. I henhold til den amerikanske istjenesten er dette året allerede det fjerde mest isfattige året siden målingene startet, og det er fortsatt en måned igjen av smeltesesongen.

Mindre is kan gi flere lavtrykk

Det er uvisst hvor vanlige slike stormer i Arktis er. "På meteorologisk institutt har vi ingen tall på dette, så vi kan ikke peke på noen trend i forekomsten av lavtrykk i dette området. Likevel er det naturlig å tro at reduksjon av isen, og en generell økning av overflatetemperaturen i disse områdene, vil gi økt lavtrykksaktivitet, siden det blir mer tilførsel av varme og fuktighet til atmosfæren." sier Gunnar Noer ved Meteorologisk Institutt.

"Store flater med åpent vann som gir tilførsel av varme og fuktighet til atmosfæren, er den typen energi som driver de store lavtrykkssystemene. Den stormen vi hadde nå i august, kan være et utslag av dette. Det er derfor viktig å følge slike hendelser nøye, fordi vi da har en mulighet til å studere hvor sårbare de store islagte områdene er for eventuelle klimaendringer."

Det er flere grunner til å følge slike hendelser nøye. Det er nå lite is i Arktis og årets sesong er allerede nesten på nivå med rekordsesongen 2007. Normalt forventes minimum i løpet av september. Det er fra før spekulert i flere andre typer såkalte positive feedbackprosesser, det vil si selvforsterkende effekter. I denne sammenhengen vil det si at mindre is om sommeren kan gi effekter som ytterligere reduserer dannelsen av ny is.

Mer åpent hav forsinker dannelse av ny is

"En effekt det ofte pekes på, er at åpent hav absorberer mye mer solvarme enn hvit is, som reflekterer mesteparten av lyset. Dette gjør at havvannet og atmosfæren over varmes opp raskere hvis isen forsvinner." sier Frode Dinessen som forsker på isdannelse i arktis. "Dermed forsinkes ny isdannelse. Det kan også ha betydning for saltholdighet og bunnvanndannelse rundt polene. Det er da naturlig å forvente at det kan ha en liten effekt på de store havstrømmene som dominerer området."

I inngangen til vintersesongen vil også mye av den nedbøren som normalt legger seg oppå isen som snø, falle over åpent hav og smelte til vann. Denne snøen bidrar normalt til den flere meter tykke flerårsisen over polkappa. Over flere år, kan denne effekten føre til at flerårsisen blir tynnere. En studie utført at NASA viser at mengden flerårsis er redusert med 17.2 prosent per tiår siden 1979. Særlig i randsonene rundt vil den bli mer sårbar for å brytes i stykker av vind og strøm. Hvis isen som brytes av føres med vind og strøm sørover, vil dette føre til en raskere smelting enn normalt.

En studie av vindens påvirkning på isdriften i Arktis fra 1992 til 2009 viser at isens hastigheten har økt med 10.6% per tiår . Dette er en mye større økning enn vindhastigheten i samme periode som er på ~1.5 % pr tiår. Likevel ser det ut som om vinden i enkelte områder i det sentrale Arktis har en betydelig påvirkning på isdriften. I kystnære områder er denne påvirkningen mindre siden den isen ofte er landfast. Økningen i isdriften har vært størst i siste del av den observerte perioden med en økning på 46 % per tiår siden 2004.

Reduksjon av flerårsis åpner opp for områder med ny tynnere førsteårsis. Sammen med økt lavtrykksaktivitet i polbassenget kan man forvente at dette gir episoder med økt forekomst av drivis i områdene ut fra iskanten.

Relevante lenker

 


Skrevet av Gunnar Noer og Frode Dinessen