Skipstrafikk i Arktis

Nordic Barents på vei gjennom Nordøstpassasjen. Foto: Tschudi Shipping.
Nordic Barents på vei gjennom Nordøstpassasjen. Foto: Tschudi Shipping.

Klimaendringer har ført til redusert isutbredelse i Arktis. Dette åpner for økt skipstrafikk, på sikt kanskje også transpolar trafikk gjennom internasjonalt farvann over Polhavet. Det er knyttet spesiell risiko til denne type skipstrafikk.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Klimaendringer har ført til at en rekke kystnære områder i Arktis i dag er isfrie om sommeren sammenlignet med hva som var tilfellet for bare noen få tiår siden. Områder som tidligere i stor grad var dekket av to- eller fler-års is er i dag dekket av ettårs is.

Høsten 2010 registrerte man det minste isdekte arealet siden målingene startet opp. Nedgang i isutbredelse og -tykkelse er en trend som, dersom den fortsetter i samme tempo, vil føre til at store områder i Arktis vil være isfrie sommerstid innen få tiår. Mindre is sommerstid nord for Alaska og Russland har ført til at skipsfartsnæringen i økende grad har sett på mulighetene for å sende større skip gjennom nordvest- og nordøstpassasjen.

Det er særlig nordøstpassasjen som er interessant idet man kan spare mye tid ved å gå gjennom denne sammenlignet med å gå gjennom Suezkanalen. Det er estimert med en tidsbesparelse på rundt 40% i en rute fra Rotterdam til Yokohama. De første større skip passerte gjennom nordøst-passasjen i 2009 (Beluga shipping). I 2010 transporterte Tschudi shipping jernmalm fra Kirkenes til Kina. I de fleste tilfellene benyttes russisk isbryterassistanse på gjennomfarten.

Økning i trafikken

Fra 2010 til 2011 var det økning i antall skip gjennom nordøst-passasjen fra 11 i 2010 til i overkant av 40 i 2011. Selv om dette er en betydelig prosentmessig økning, utgjør det en liten del av den totale skipsfarten mellom Europa og Asia. Hvor stor økningen vil bli i framtiden er svært usikker da det er knyttet en stor grad av usikkerhet og risiko til transpolar skipsfart, og den er svært væravhengig slik at det er vanskelig å opprettholde en god regularitet.

I tillegg til den transpolare skipstrafikken har man destinasjonstrafikk til og fra bosettingene i de arktiske områdene. Denne forventes å øke i takt med utbygging av petroleumsrelatert virksomhet i de arktiske områdene. Økt lete- og borevirksomhet vil føre til økt etterspørsel etter frakt av varer, personell og tjenester til faste og flytende installasjoner og kreve infrastrukturutbygging i land. Økt mineralutvinning i nordområdene vil også ventelig bidra til en økning i denne type skipstrafikk.

Cruisetrafikk i nord

Hoveddelen av cruisetrafikken i Arktis finner sted i isfrie farvann ved Grønland, Island, Svalbard, Canada og Alaska. Selv om iskanten og kalvende isbreer er attraktive mål for turistcruise-trafikken, forventes det ikke noen betydelig økning i cruisetrafikken i de «nye» isfrie områdene.

Nytt internasjonalt regelverk

En rekke forhold gjør skipstrafikk i polare områder risikoutsatt og gjør at man er nødt til å sette strenge krav til skip som skal trafikkere disse farvannene. Dette gjelder blant annet forhold som søk og redning, kommunikasjon og navigasjon i isfylte farvann, i tillegg til utfordrende klimatiske forhold.

Uhell og ulykker i polare strøk vil ha potensiale for store konsekvenser, både i form av tap av menneskeliv og fare for oljeutslipp som vil kunne ha svært alvorlige følger i disse økologisk sårbare områdene. FNs maritime organisasjon, IMO, arbeider derfor med å få på plass et bindende regelverk for skip som skal trafikkere disse områdene. Polarkoden ble i november 2015 vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO.