Skatteletten kan bli på hele 50 prosent, melder BarentsObserver med den russiske avisen Vedomosti som kilde. De nye skattereglene er i første omngang begrunnet med et ønske om å få i gang produksjonen i oljefeltet Prirazlomnoye, som ligger i Petsjorahavet sør for Novaja Zemlja, rundt 60 kilometer nord for den russiske kyst. Det russiske selskapet Gazprom har krevd en betydelig skattereduksjon for å gå i gang med boring på Prirazlomnoye. Produksjonen har blitt utsatt en rekke ganger i påvente av en avklaring av hvilket skatteregime som skal gjelde.
Føderale russiske myndigheter har signalisert at det vil komme en harmonisering av skattereglene for oljeutvinning i arktiske områder. Lavere skatt vil gjøre det mer attraktivt å delta på russisk sokkel i nord, hvor utgiftene er store og lønnsomheten i prosjektene presset.
Statoil er glad for at russerne nå lover skattereduksjon ved oljeutvinning i nord.
– Russland har et skattesystem som har vært utviklet for landbaserte prosjekter. Oljevirksomhet i arktiske farvann er mer kapitalintensivt. Derfor er det nødvendig med en tilpassing av skattereglene, sier informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil.
Tidligere i år inngikk Statoil en strategisk avtale med Rosneft om felles letevirksomhet. Statoil er med på fire lisenser i Barentshavet, og er partner i det store Stockman-prosjektet. Stockman er et av verdens største gassfelt. Spørsmålet om utbygging har ligget på vent i lang tid, men i det siste har russiske myndigheter presset på for å komme videre.
– Vi jobber for å redusere kostnadene ved Stockman-prosjektet. Signalene om tilpassing av skattereglene forstår vi som en bekreftelse på at russiske myndigheter vil legge forholdene til rette slik at det blir mulig å utvikle Stockman, sier Glad Pedersen.
Norske regler
De norske reglene for skattlegging av oljeselskaper har vært stort sett de samme siden oljeutvinning på sokkelen startet for alvor tidlig på 1970-tallet. Grunnlaget er den samme selskapsskatten som gjelder for næringsvirksomhet på land, 28 prosent. Men fordi oljeproduksjon er særdeles lønnsomt, må selskapene betale en særskatt på 50 prosent. Skattesatsen blir derfor 78 prosent.
I 2004 ble de norske skattereglene justert slik at nye selskaper får dekket 78 prosent av sine leteutgifter. Justeringen var begrunnet med et ønske om å oppnå mangfold på sokkelen. Myndighetene ønsket større konkurranse mellom selskapene. I praksis betaler staten en del av utgiftene når de påløper, motsvaret er mindre skattefradrag når inntektene kommer.
Disse reglene er svært gunstige for nye selskaper. Resultatet har også blitt at mange nye aktører har kommet inn på sokkelen. De har både bidratt til å øke utvinningsgraden i modne felt. Selskapene er også aktive innen leting etter nye ressurser.
I perioder med lav oljepris har oljeselskapene krevd lavere særskatt. De har også ønsket at særskatten skulle halveres eller fjernes helt for alle nye prosjekter. Storbritannia fjernet særskatten for nye prosjekter allerede i 1993. Norske myndigheter har holdt fast på en samlet skattesats på 78 prosent, som har vært det viktigste bidraget til å bygge opp et pensjonsfond på over 3000 milliarder kroner.
Regjeringen foreslår nå å fjerne adgangen til å trekke fra utgifter til aktivitet i utlandet. Statoil har blitt en stor internasjonal aktør, og kan utgiftsføre alle sine globale kostnader. Men den internasjonale aktiviteten gir ikke skatteinntekter til Norge. Regjeringen foreslår å endre reglene fra 2013 slik at skattesystemet ikke lenger skal subsidiere petroleumsvirksomhet i utlandet.
Les mer: Tax benefits for Prirazlomnoye