Energiprodusent i verdensklasse

Njord A plattform til venstre og boligplattformen Floatel Superior til høyre. Foto: Statoil.
Njord A plattform til venstre og boligplattformen Floatel Superior til høyre. Foto: Statoil.
For litt over 50 år siden var det ingen som trodde at det fantes olje og gass på norsk sokkel. I dag er Norge verdens femte største eksportør av energi.

«Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» Dette står å lese i et brev fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) til Utenriksdepartementet i februar 1958.

Senere samme år ble det gjort et stort gassfunn i byen Groningen i Nederland. Geologer så at berglagene som gassen ble funnet i, strakte seg utover i Nordsjøen til området mellom Storbritannia og Norge. Dermed var interessen for å lete etter olje og gass utenfor Norge vekket.

Norsk suverenitet over norsk sokkel ble proklamert 31. mai 1963, og to år etter ble det inngått avtaler med Storbritannia og Danmark om å dele kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet. I april 1965 ble den første konsesjonsrunden utlyst, og den aller første letebrønnen boret sommeren 1966. Denne brønnen viste seg å være tørr.

Først tre år senere gjorde boreriggen Ocean Viking det første drivverdige oljefunnet på feltet som senere fikk navnet Ekofisk.

70 felt på sokkelen

Produksjonen herfra startet våren 1971, og pågår fortsatt for fullt. I mellomtiden har det fått følge av 69 andre olje- og gassproduserende felt på norsk sokkel.

Disse feltene produserte i 2011 mer enn to millioner fat olje og rundt 100 millioner standard kubikkmeter (Sm3) gass per dag.

I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert til områdene i Nordsjøen. Siden har sokkelen blitt gradvis åpnet, og letingen spredt seg nordover.

Med sine 56 produserende felt, er Nordsjøen det mest utbygde og mest produserende havområdet på norsk sokkel. I tidens løp har 13 felt blitt stengt ned, mens fire nye felt er under utbygging. Oppdagelsen av Johan Sverdrup-funnet har ført til ny interesse for dette best kartlagte området på sokkelen.

Norskehavet er en viktig leverandør, særlig av gass. I dag ligger det 13 produserende felt her, og fire er under utbygging.

Barentshavet er Norges minst utforskede hav. Gassfeltet Snøhvit er foreløpig det eneste som er i drift, mens olje- og gassfeltet Goliat er planlagt startet opp i 2013. De nylig påviste oljefunnene ”Skrugard” og ”Havis” har imidlertid ført til en rekordstor interesse for nye leteblokker som skal tildeles i 22. konsesjonsrunde samme år.

Produksjonen svinger

I 2010 var Norge den nest største eksportøren og den sjette største produsenten av gass i verden. For olje er Norge er rangert som den sjuende største eksportøren, og den fjortende største på produksjon.

Oljeproduksjonen nådde toppen i juli 2000. Denne måneden ble det ifølge Oljedirektoratet produsert i gjennomsnitt 16,33 millioner Sm3 oljeekvivalenter, eller 102,7 millioner fat olje.

Den samlede produksjonen av olje og gass nådde sitt høyeste gjennomsnittlige nivå i desember 2003, med 24,51 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Siden har volumet på produsert olje sunket, mens produksjonen av gass har økt.

Totalproduksjonen er ventet å holde seg relativt stabil i de nærmeste årene. Ifølge Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratets Faktahefte 2012, kommer gassalget til å øke til mellom 105 og 130 milliarder Sm3 i det neste tiåret. Oljeproduksjonen kommer trolig til å synke gradvis.

Produksjonsvolumet avspeiler hvor mange funn som blir gjort og hvor mange felt som til en hver tid blir satt i drift. Men den teknologiske utviklingen har gjort at flere felt som startet opp på 1970- og 1980-tallet har produsert langt ut over den levetiden som ble ansett som realistisk da planene for utvinning og drift ble levert. Tiltak som injisering av vann for å få ut mer olje fra reservoarene har gjort at for eksempel Ekofisk sannsynligvis kan produsere i ennå 40 år.

Opprinnelig ble det anslått at det var mulig å utvinne 17 prosent av oljen som befant seg på feltet. Nå mener operatøren ConocoPhillips at det er mulig å nå en utvinningsgrad på over 50 prosent.

Norges og Nordsjøens største oljefelt – Statfjord – skulle opprinnelig drives fram til 2009. Operatøren Statoil regner nå med at feltet kan holdes i gang til 2020.

Store verdier

Globalt ligger utvinningsgraden for olje på om lag 22 prosent. På norsk sokkel ligger den på 46 prosent, mens den for gass er hele 70 prosent.

Så langt har 43 prosent av all olje og gass som er det er antatt mulig å produsere blitt tatt opp fra sokkelen. Tiltak som kan opprettholde produksjonen på de gamle kjempefeltene gir store utslag på produksjonsstatistikken, og store inntekter til både selskaper og stat.

Siden produksjonen startet på norsk kontinentalsokkel for over 40 år siden, har olje- og gassnæringen bidratt med nærmere 9000 milliarder kroner til landets brutto nasjonalprodukt. Verdiskapingen er mer enn dobbelt så stor som i landindustrien, og om lag 15 ganger den samlede verdiskapingen i primærnæringene.

Relaterte lenker

 


 

Forfatter: Astri Sivertsen