Øvelse Barents går på land med russisk assistanse

Russland har 500.000 innbyggere på Kolahalvøya som kan bli en viktig ressurs ved en oljesøl-ulykke i nord. Det russiske samarbeidet er viktig, sier Alf Kristiansen i Kystverket.

Den 5.-7.juni arrangerte Kystverket en internasjonal workshop i Nord-Norge. Tema var søk og redning, pluss forebygging- og bekjempelse av oljeforurensning. Arrangementet var et norsk bidrag i et større Russisk prosjekt kalt «Development of Safety Systems in the Arctic». Hovedfokus i workshopen var beredskap og sjøsikkerhet knyttet til økt aktivitet i nordområdene.

Som en del av workshopen, skulle deltakere være observatører under Øvelse Barents 6. juni. Dette er en årlig øvelse som gjennomføres for å trene på samarbeidsavtaler mellom Russland og Norge. Avtalene innebærer søk- og redningsaksjoner og oljevern i Barentshavet.Årets øvelse ble planlagt og koordinert av norsk side (HRS NN og Kystverket) og til neste år skal Russland ha dette ansvaret. 

Scenario i Øvelse Barents

Seniorrådgiver Alf Kristiansen i Kystverket, hadde ansvaret for arrangementet og gjennomføringen av oljeverndelen.

– Scenarioet i Øvelse Barents var brann i en malmbåt med 1.200 tonn olje. En eksplosjon utløste fare for havari og det ble iverksatt redning ombord. Båten havarerte og da søk- og redningsaksjonen ble avsluttet, gikk øvelsen over i full oljevernaksjon i Varangerfjorden, sier Kristiansen.

Russland bidro med fartøy, maritimt patruljefly og helikopter i søk og redningsfasen. Norge deltok i samme fase  med tre kystvaktfartøy, to helikopter og assistanse fra redningsskøyten. I tillegg deltok et norsk Orion-fly til blant annet visuelt søk i det aktuelle området.

Mer fokus på oljevern på land

Havariet skjedde i norsk område og det ble sendt melding til Russland om bistand.

– Det nye i år var oljevernaksjonen på land. Stranddelen har ikke vært en del av dette tidligere da avtalen omhandler Barentshavet. Den har kommet mer i fokus i det siste. Men dette kommer vi til å jobbe videre med fremover, sier Alf Kristiansen.

Oljesøl på land kan få store konsekvenser, og da er det viktig med et godt samarbeid med Russland.

– Innbyggertallet i Øst-Finnmark er på ca. 30.000, men på Kolahalvøya er det 500.000 innbyggere. De kan være en viktig ressurs dersom det må gjennomføres en større strandrenseaksjon. Derfor er samarbeidet viktig, forteller han.

Russisk marine omtaler øvelsen: Northern Fleet Rescuers Helped "Distressed" Ship at Barents-2012 Exercise (ekstern lenke)

Vellykket øvelse

Merete Jeppesen ved Hovedredningssentralen i Bodø (HRS) var om bord i kystvaktskipet Svalbard under Øvelse Barents. Hun hadde ansvaret for at alle deltakende enheter fikk det ønskede utbytte av øvelsen.

– I etterkant av øvelsen ble det arrangert «førsteinntrykksmøte», og begge land bekreftet at det har vært en vellykket øvelse. Vi fikk gjennomført stort sett allemålene for øvelsen, koordineringen ute i øvingsområdet, og samarbeidet mellom HRS Nord Norge og den maritime redningssentralen i Murmansk fungerte godt, sier Jeppesen.

– Har du et eksempel fra virkeligheten, der samarbeidet mellom den norske og russiske redningstjenesten har blitt satt på prøve.

– Et eksempel er ulykken ved Fiskerhalvøya, sier Jeppesen.

Hendelsen Jeppesen sikter til var i 2007 da en russisk stykkgodsbåt forliste i Murmansk.

HRS fikk da en anmodning om å bistå russisk redningstjeneste. 12 russiske sjømenn ble til slutt reddet av et norsk Sea King-helikopter fra 330-skadronen.

Se bilder og les om ulykken: 12 russiske sjømenn reddet (ekstern lenke)

I regi av Arktisk Råd

I tillegg til den praktiske søk- og redningsaksjonen og oljevernøvelsen på land, var fagfolk samlet for å dele kunnskap og erfaringer. Målet er å styrke det forebyggende arbeidet med oljeforurensning og være bedre forberedt ved eventuelle ulykker i arktiske strøk. Kystverket var arrangør for workshopen på vegne av det norske formannskapet for arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR) under Arktisk Råd. Norge er et av åtte medlemsland i Arktisk Råd.

BarentsWatch

BarentsWatch ble ikke brukt av aktørene denne gang.

 Den var for ny til å kunne brukes nå. Vi må først bruke den på et nasjonalt nivå, før vi kan ta den inn i en internasjonal sammenheng, sier Alf Kristiansen i Kystverket.

Portalen har både en åpen og en lukket del som utvikles gradvis. Det lukkede systemet skal kombinere informasjon for å gi offentlige myndigheter med maritimt ansvar et bedre og et felles situasjonsbilde for effektiv operasjonell innsats. BarentsWatch har blant annet en karttjeneste som kan vise beredskapsressurser langs kysten.