Forberedt på det utenkelige

Godafoss: Lense på sjø. Foto: Kystverket.
Godafoss: Lense på sjø. Foto: Kystverket.

Siden oljeutvinningen startet i Nordsjøen i 1971, har det ikke skjedd at et oljeutslipp har nådd land. Men det kan skje. Derfor har Norge den mest omfattende oljevernberedskapen i verden.

Oljevernberedskap har mye av de samme elementene i seg som vanlig personforsikringer; det er godt å være beredt på at det verste kan skje – selv om risikoen er liten.

Beregninger viser at sannsynligheten for ukontrollerte utblåsninger er svært lav. Ifølge Oljedirektoratet er sannsynligheten for utblåsning fra et fullt gjennomboret, større reservoar under leteboring anslått til ett av 10 000 borehull. Sannsynligheten for at ting skal gå galt under boring av produksjonsbrønner er enda lavere. Det er langt større sjanser for at et tankskip går på grunn langs norskekysten og forårsaker store oljeutslipp.

Oljevernberedskapen i Norge er et profesjonelt samarbeid mellom operatørselskapene som leter etter olje, og  staten, representert med Kystverket. Sistnevnte har det overordnede ansvaret for all oljevernberedskap i Norge og gjennom interkommunale utvalg for akutt forurensning (IUA).

Operatørenes beredskap

Den private beredskapen, operatørselskapenes egen beredskap, skal være dimensjonert for å håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Norsk oljevernforening for operatørselskap (Nofo) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap i Norge. Nofo har beredskapsdepoter med oljelenser og utstyr for oljeopptak, plassert fra Stavanger i sør til Hammerfest i nord. 

Interkommunal beredskap

Den interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere akutte utslipp som kan oppstå som følge av normal virksomhet i regionen, for eksempel forurensning fra lokal industri, tankanlegg eller lignende. Dersom utslippene når strandsonen, står IUA for opprydningen.

Statlig beredskap

Den statlige beredskapen organiseres av Kystverket. Den er rettet mot akutt forurensning fra skipstrafikk og annen virksomhet som ikke dekkes av privat og kommunal beredskap. Kystverket har beredskapsdepoter med oljelenser og utstyr for oljeopptak og strandrensing, lokalisert fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord. Den statlige beredskapen er ellers basert på innleie av egnede fartøy og utnyttelse av de samlede ressursene i landet. Kystverket har det overordnede ansvaret for all oljevernberedskap i Norge.

Forberedt på det verste

Oljeindustriens landsforening (OLF) opplever at søkelyset på oljevernberedskap har økt betraktelig – til tross for at man ikke har hatt noen ulykker.

”I vår bransje har vi ikke råd til å være etterpåklok. Vår ambisjon er å beskytte miljøet på best mulig måte, dersom noe utenkelig skulle skje. Sjansene for oljeutslipp fra norske oljeplattformer er minimale. Siden oljeutvinningen startet i Nordsjøen i 1971, har man ikke hatt ett oljeutslipp som har nådd norskekysten. Men med økt aktivitet, blant annet i nord, må vi være forberedt. Ulykker kan skje, men sjansene er minimale. Gjennom Nofo arbeider selskapene hele tiden med å forbedre rutiner og teknologi. Det drives for eksempel et eget teknologiutviklingsprosjekt, hvor flere titalls millioner kroner blir brukt for å bli enda bedre,” sier Kjetil Hjervik, informasjonssjef i OLF.

I tillegg er også forsyningsfartøyene som kretser rundt plattformene, utstyrt med avanserte oljelenser slik at oljen fra eventuelle utslipp kan samles opp så tidlig som mulig.

Infrarød overvåking

Norsk oljevernberedskap består i hovedsak av mekanisk oppsamlingsutstyr.  Norsk ekspertise innen oljevernberedskap rangeres helt i verdenstoppen. Norsk oljevernutstyr har blitt brukt over hele verden for å begrense utslipp.

Utviklingen innen oljevern går fort. Det er nå mulig å samle opp olje i mørket ved hjelp av ny radarteknologi. Infrarødt kamerautstyr kan oppdage oljeutslipp og omfanget av dette om natten.

Mekaniske lenser

Norsk oljevernberedskap består av havgående oljevernsystemer. Hvert system inneholder 400 meter havgående oljelenser og kraftige oljeopptakere som kan pumpe olje opp fra lensene. I tillegg har Nofo og operatørselskapene utplassert dispergeringsutstyr på plattformer og fartøy.

Dispergeringsmidler er kjemikalier som kan sprayes over oljeflak. Disse kjemikaliene løser opp oljen slik at den blandes ned i vannmassene i form av meget små dråper som deretter brytes ned av naturlige prosesser.

Nofo har som mål å kunne samle opp olje så lenge den er på havoverflaten. Oljelensene til Nofo er konstruert for å samle opp olje i bølgehøyder på seks-sju meter. I krappe bølger blir oljen pisket ned i vannmassene og naturlig oppløst.

Økt engasjement

Samtidig med forsterket satsing på oljevernberedskap har den politiske debatten økt i styrke. Det diskuteres hvor trygt det er å bore etter olje utenfor kysten av Nord-Norge. I OLF er holdningen at det viktig for oljebransjen å være med på spleiselaget med å sikre norskekysten på best mulig måte.

Iillustrasjoner:

 

Figur1: Forenklet skisse av barriereprinsippet som ligger til grunn for den norske oljeindustriens oppbygging av oljevernberedskapen - fra barriere 0 nær kilden, til barriere 4 i strandsonen.  Hovedprinsippet i norsk oljevern er oppsamling av oljen så nært kilden som mulig. (Illustrasjon: www.oljevern.no)

 

Figur2: Oljelense. (Illustrasjon: www.oljevern.no)

 


 

Skrevet av Arvid Steen.