Økt aktivitet utfordrer havretten

Foreløpig er det mindre enn 50 fartøyer som benytter seg av nordøstpassasjen. Allikevel er man i gang med lostjeneste på Svalbard. Foto: Kystverket.
Foreløpig er det mindre enn 50 fartøyer som benytter seg av nordøstpassasjen. Allikevel er man i gang med lostjeneste på Svalbard. Foto: Kystverket.
Økt skipstrafikk og større næringsaktivitet kan utfordre de juridiske spillereglene i Arktis. Flere kyststater kan komme til å etablere et eget lovverk som ikke alltid vil harmonere med havretten.

Dette er spørsmål juristene ved nyetablerte Kristian Gerhard Jebsen-senter for havrett ved UiT Norges arktiske universitet vil se på i årene som kommer. Juss i havet var også tema for en programpost under Forskningsdagene i Tromsø, der fagfolkene ga en populær framstilling av de mange juridiske flokene som er knyttet til havaktivitet.

Norge har en stolt sjøfartstradisjon og er en sentral kyststat og flaggstat. Men den havrettsfaglige forskningen i Norge har vært beskjeden. Tromsø-miljøet har ambisjoner om å bli internasjonalt ledende på dette fagfeltet, og havrett knyttet til aktivitet i Arktis vil stå sentralt i arbeidet.

Kyststatene i Arktis er enige om å ha havretten som en felles plattform. Men havretten sikrer bare et overordnet og generelt regelverk. Det vil dukke opp spørsmål som ikke finner sitt svar i havretten.

K.G. Jebsen-senter for havrett i Tromsø vil se på praksis ved fastsettelse av yttergrense og kontinentalsokler og regelverket for delte naturressurser. Det er behov for å avklare hvordan havretten påvirkes av statspraksis, praksis fra internasjonale organisasjoner og andre disipliner innen folkeretten. Urfolksinteresser kommer inn i bildet, sammen med fiskeriforvaltning og rettslig rammeverk for utnyttelse av levende ressurser. Marin miljørett, landbasert forurensning og integrert havforvaltning er også temaer som vil bli studert. Forskerne vil se på problemstillinger knyttet til sjørøver og kriminalitet til havs. Regler for legging av rørledninger på havbunnen er en annen aktuell problemstilling.

Russland tidlig ute

Ved siden av havretten er det IMOs regelverk (International Maritime Organisation) som regulerer ferdsel og aktivitet til havs. Professor Tore Henriksen, leder for K.G.Jebsen-senter for havrett, sier at det er nødvendig å se på hvor robust og holdbart dette regelverket er for framtiden.

– Vi ser allerede at Russland og Canada har etablert egne regler for ferdsel langs sine kyster. Det reiser problemstillinger om hvor langt kyststatene kan gå når det gjelder å lage et eget regelverk, sier Henriksen til BarentsWatch.

Det er økt skipstrafikk langs den nordlige sjørute, nordøstpassasjen, som har fått Russland til å formulere et detaljert lovverk. Regelverket administreres fra Moskva. Det er bestemmelser om avgifter, båtenes utrustning, losplikt og isbryterfølge, blant annet.

Russland har tidligere gått langt i retning av å hevde at de har en historisk rett til farvannene nord for sin kyst. USA har protestert mot en slik holdning, og legger havenes frihet til grunn for sin politikk også i Arktis. USA har også en stor militær flåte, og vil være skeptisk til at kyststatene skal innskrenke den frie ferdsel ved å innføre et eget lovverk.

Muligheter for Svalbard

Norges posisjon er å følge havretten og IMO-sporet.

– Havretten er et felles regelverk. Men rammebetingelsene kan endres når skipstrafikken i Arktis øker som følge av issmelting og et mer tilgjengelig hav større deler av året. Økt skipstrafikk over Polhavet kan åpne muligheter for Svalbard som mulig omlastingshavn. Men alt dette ligger fram i tid, foreløpig er det mindre enn 50 fartøyer som benytter seg av nordøstpassasjen, og trafikken gjennom nordvestpassasjen er enda mindre, påpeker professor Tore Henriksen.

Det er også kommeriselle interesser knyttet til de juridiske spørsmålene i Arktis. Økt ferdsel langs den nordlige sjørute kan gi Russland gode inntekter. Men det er også et juridisk prinsipp i havretten og gjennom IMO at egne og andre lands fartøyer skal likebehandles. Hvis Russland stiller for strenge krav, kan det gjøre den nordlige sjørute mindre attraktiv.

– Ferdselsfrihet er grunnleggende og sikret av havretten. Men slike overordnete føringer må balanseres med kyststatenes jurisdiksjon. Her kan det oppstå motsetninger og land vil kunne ha forskjellige standpunkter og interesser, sier Henriksen.

Han er spent på hvordan Russland vil praktisere sitt regelverk i årene som kommer. Foreløpig er det USA som er mest tilbakeholden og prioriterer fri ferdsel framfor juridiske begrensninger. Professor Tore Henriksen understreker at Arktis byr på spesielle utfordringer på grunn av klimaendringer, vær og temperaturer. Derfor kan det bli behov for å utforme tilleggsregler under IMO-paraplyen, bestemmelser om hvordan båter skal bygges, krav til bemanning, varsling og overvåking.