Når isen fester grep

Slepebåten Balder som brøyter vei i isen. Foto: Hans-Alexander Nesse/Kystverket.
Slepebåten Balder som brøyter vei i isen. Foto: Hans-Alexander Nesse/Kystverket.
Når minusgradene blir mange og kulda vedvarer, tetner isen til i fjordarmer og smale sund langs kysten av Sør-Norge. 

Gjenfrosne eller isete farvann og ising på fartøy skaper utfordringer for skipstrafikken. Kystverket overvåker og melder issituasjonen fra svenskegrensen til Rogaland hele vintersesongen.

– Det er viktig å holde transportveiene til sjøs åpne, sier Steinar Hansen, senioringeniør i Kystverket. Både folk og gods må fortsette å kunne forflytte seg sjøveien, og komme frem trygt og i tide. Det skal vi sørge for.

Kystverket er ansvarlig for å holde hovedleder og bileder langs kysten farbare. Havneområder og kommunens sjøområde ellers er kommunenes/havnevesenets ansvar.

 Isbryting

Når isen tykner til og legger seg, sørger Kystverket for at isbrytere rydder vei. Etaten har engasjert en taubåt i aktiv isbrytertjeneste i Agderfylkene, og en annen for Oslofjorden. Isbrytertjenesten ble lagt ut på anbud i fjor høst. Kragerø Sjøtjeneste vant anbudet med TB Skilsø for kontraktsområde II (Agderfylkene) og TB Tug Frier for kontraktsområde I (Oslofjorden).

- Kontraktene må ses på som en førstehjelp ved milde vintre, forteller Steinar Hansen. Skulle det komme en skikkelig isvinter må vi hente inn langt flere ressurser - fra Kystvakt, Kystverk og private aktører. 

Steinar Hansen, senioringeniør i Kystverket, viser hvordan de holder øye med isforholdene fra svenskegrensen til Rogaland. Foto: Kystverket.

Ismeldinger

 Foruten isbryterne består Kystverkets istjeneste i å samle inn daglige ismeldinger fra havnene på Sør- og Østlandskysten. Disse publiseres på kystverket.no.  Det legges også ut iskart i Kystverkets åpne karttjeneste Kystinfo.

 Informasjons- og overvåkningssystemet BarentsWatch, som Kystverket er del av, ønsker i samarbeid med Meteorologisk institutt og Kystverket å se på muligheter for å forbedre istjenesten for havner og fjordområder ytterligere. Utviklingsprosjektet vil se på mulighetene for mer utstrakt bruk av høyoppløselige satelittbilder og finskala havmodeller, kombinert med observasjoner samlet av Kystverket.

Størst utfordring i sør og øst

– Is på sjøen er først og fremst en utfordring i sør og øst, forteller Steinar Hansen. Enkelte år risikerer man at Oslofjorden fryser helt til. I tillegg risikerer man å få utfordringer med drivis fra Østersjøen når snøsmeltingen starter. Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Grenland, Kragerø, Tønsberg, Arendal, Grimstad, Kristiansand kan alle få isutfordringer når en kald vinter setter inn, forteller Hansen.

Sjøvann fryser til is når det er stor andel av ferskvann i sjøvannet og det er lite utskifting av vannet. Det er ofte tilfellet lengst sør i landet. Lengre nord er is sjelden et problem. I nord er det få steder, som for eksempel i Kirkenes, at det av og til er isproblemer. Kystverket har der en avtale med kommunen, som rydder is, og får sine utgifter refundert.

Artikkelen er hentet fra Kystverkets nettsider.