Leder EU-prosjekt om havforsøpling

Et større EU-prosjekt skal komme til bunns i verdenshavenes store mengder plastavfall. Tromsøforsker Dorte Herzke skal lede arbeidet fra Norge. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Et større EU-prosjekt skal komme til bunns i verdenshavenes store mengder plastavfall. Tromsøforsker Dorte Herzke skal lede arbeidet fra Norge. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Et større EU-prosjekt skal komme til bunns i verdenshavenes store mengder plastavfall. Framsenterforsker Dorte Herzke skal lede arbeidet fra Norge.

Det handler om plasten vi alle kan observere i fjæra. Men også om de store mengdene plastavfall som driver i overflatenutenfor kysten vår – og alt som blir liggende på havets bunn.

EU-prosjektet CleanSea skal de neste tre årene samle inn data og analyseredet stadig voksende, globale søppelproblemet til havs.

– I alle hav har vi synlige søppelområder der plast flyter rundt i store mengder. Noe av plasten knuses etter hvert i mindre og mindre biter, ja, faktisk helt ned til nanostørrelse, forklarer seniorforsker Dorte Herzke ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), som holder til i Framsenteret.

Gjør stor skade

Ifølge forskerne truer den omfattende havforsøplingen de marine økosystemene. – Vi ser at blant annet at måser kan få i seg store mengder plast, som ikke brytes ned i magesekken før etter lang tid. Dermed blir magen deres alltid full og de får ikke i seg mat, opplyser Herzke til iTromsø.

De ørsmå plastpartiklene blir tatt opp av bunndyr og plankton –med samme effekt. Ifølge seniorforskeren, som skal lede arbeidet med innsamling av data fra Nord-Atlanteren, Begynner de arbeidet med å:

  • Få oversikt over alt tilgjengelig tallmateriale i Norge.
  • Identifisere de ulike plasttypene fra innhentet materiale.
  • Dissekere sjøfugl for å analysere innholdet i magesekken.

I tillegg til naturvitenskapelige forskere deltar også jurister og samfunnsvitere i CleanSea-prosjektet.

– Spørsmålet blir hvordan dette søppelproblemet kan løses og hvem som skal betaleregningen for opprydningen. Vi vil forsøke å identifisere hvem som produserer hva, sier Herzke til iTromsø.

Kan flyte langt

Hun påpeker at plastavfall kan fraktes overlange avstander som følge av vær og vind. Store mengder følger også havstrømmene.

–Men plasten kommer også fra nærområdene eller fra skip utenfor kysten vår, sier seniorforskeren ved NILU. Prosjektarbeidet startet opp i forrige måned. Underveis skal det lages en dokumentarfilm som viser resultatet av arbeidet.

Artikkelen er hentet fra Framsenterets nettsider.