Kontinentalsokkelen er delt inn i blokker, som er geografiske områder definert ved geografiske koordinater. Blokkbegrepet er viktig i petroleumsvirksomheten, fordi en utvinningstillatelse – ofte omtalt som lisens – vanligvis blir tildelt som en del av en blokk, en hel blokk eller flere blokker til ett eller flere selskaper.
Utvinningstillatelser blir tildelt gjennom ordinære konsesjonsrunder, vanligvis annethvert år, og tildelinger i forhåndsdefinerte områder, såkalte TFO-tildelingar skjer vanligvis hvert år.
TFO-ordningen omfatter de modne områdene på sokkelen. Ordningen skal sikre at industrien utforsker areal nær eksisterende og planlagt infrastruktur for å bidra til god kapasitetsutnytting av produksjonsplattformer og transportsystemer på sokkelen.
En ordinær konsesjonsrunde startar med at Olje- og energidepartementet (OED) inviterer oljeselskapene til å nominere blokker til utlysingen. Etter en grundig gjennomgang utarbeider OED – med innspill fra Oljedirektoratet – en liste over blokker som bør inngå i konsesjonsrunden.
Etter en høringsrunde og forhandlingar med blant annet fiskeri- og miljømyndigheter, kunngjør OED blokkene det er mulig å søke om utvinningstillatelse for, samt miljø- og fiskerivilkårene knyttet til disse. Selskapene kan søke gruppevis eller enkeltvis.
Søknadene danner grunnlaget for regjeringens tildeling av utvinningstillatelser. Dersom flere selskaper søker sammen, vurderer myndighetene gruppens sammensetning, felles kompetanse og anbefalt operatør. Når selskapene søker enkeltvis, kan de bli satt opp i en gruppe, gjerne også med andre selskaper som har søkt enkeltvis.
Før tildelingen vurderer myndighetene selskapenes tekniske ekspertise, geologiske forståelse, finansielle styrke og erfaring.
Det følger rettigheter så vel som plikter med en utvinningstillatelse. Med utgangspunkt i Petroleumsloven gis det detaljerte vilkår for hver enkelt utvinningstillatelse: Enerett til undersøkelser, leteboring og utvinning av olje og gass innenfor det gitte geografiske området.
I første omgang gjelder utvinningstillatelsen for en initiell periode på fire til seks år. Rettighetshaverne kan søke om å utvide perioden opptil ti år. I denne perioden skal det utføres et arbeidsprogram i form av kartlegging og/eller leteboring. Når så den initielle perioden er over og arbeidsprogrammet gjennomført, kan rettighetshaverne søke om forlengelse av utvinningstillatelsen. Som hovedregel er denne 30 år.
Hvis det ikkje påvises olje eller gass etter leteboring, er hovedregelen at området skal tilbakeleveres når den initielle perioden utløper. For eldre utvinningstillatelser (gitt før 2004) er hovedregelen at rettighetshaverne kan beholde halvparten av området i inntil 30 år – dersom arbeidsprogrammet er fullført i leteperioden.
Da den 20. konsesjonsrunden ble gjennomført i 2008 ble det innført en ny ordning med bred offentlig høring av forslag til blokkene som ble utlyst. Olje- og energidepartementet ønsker meir åpenhet slik at de ulike samfunnsinteressene kan uttale seg før departementet tildeler nye utvinningstillatelser. Både samfunnsmessige og ulike faglige aspekter skal være belyst.
Oljedirektoratet arbeider med den 22. ordinære konsesjonsrunden på norsk sokkel, 47 år etter at den første konsesjonsrunden ble lyst ut. Direktoratet konstaterer at selskapenes interesse for norsk sokkel fortsatt er stor.
Skrevet av Bjørn Rasen.