GIS er et sterkt virkemiddel for å formidle budskap

– Smarttelefoner og nettbrett kan gjøre GIS til et daglig verktøy til langt flere enn forskere. Det kan øke miljøengasjementet, tror John Rune Selvik hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Ved å koble sammen ulike datasett på kartsiden til BarentsWatch, kan hvem som helst lage kart som viser hvor ulike interesser, som for eksempel fiskeri og oljebransjen, overlapper hverandre.

Som en lagkake

GIS (Geografiske informasjonssystemer) er programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon. Dette presenteres som kart.

For å forstå hvordan dette fungerer, kan man forestille seg at GIS-kartet ligner ei lagkake. I bunn ligger det et grunnkart. Oppå dette legges det flere lag med ulik stedfestet informasjon. Lagene er gjennomsiktige, unntatt der de illustrer de aktuelle dataene. Det kan være lokaliteter for akvakulturanlegg eller oversikt over nasjonale laksefjorder. Slik kan lag med ulik informasjon for geografiske steder, enkelt settes sammen og vises fram som temakart.

Det er Kartverkets sjødivisjon som leverer grunnkartet for marine GIS-kart.

– Vi produserer data for vår egen sjøkartproduksjon, men leverer også bunnkart med dybdeforhold og terreng i norske sjøområder til andre aktører. De kan legge sin informasjon oppå dette topografiske kartet, sier Siri Reimers, seksjonsleder i dataforvaltningsseksjonen hos Kartverkets sjødivisjon.

– Våre dybdedata gjøres tilgjengelige for alle gjennom Norge digitalt. Dataene er tilgjengelige som kartbilde i WMS (Web Map Server), og brukes i de fleste offentlige kartportaler. Dataene kan lastes ned på SOSI-format for de som vil benytte dem i egne GIS-verktøy, sier hun.

Kartverkets sjødivisjon bruker GIS til å produsere elektroniske sjøkart. Disse sjøkartene er intelligente med mulighet til å finne informasjon som er lagret på en aktuell posisjon. De kan også gi advarsel når man kommer inn på grunt vann. Slike sjøkart er laget for å forbedre navigasjonssikkerheten.

Mange aktører

Flere etater legger ut informasjon som GIS-kart. Oljedirektoratet har interaktive kart som viser oljevirksomheten. Noe av det man finner der, er oversikt over nåværende og tidligere lisenser, og hvor det foregår seismiske undersøkelser.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) bruker GIS-kart til å understøtte artiklene på nettsida til Miljøstatus.

– GIS-kart er fleksible. Du kan zoome, legge inn nye objekt, og få opp mer informasjon ved å klikke med musepila, sier Olle-Morten Grini, sjefsingeniør ved miljødataseksjonen hos Klif.

– Slik geografisk informasjon blir viktigere. Ved å kunne koble sammen ulike fenomen på et gitt geografisk område, får man bedre overblikk. Det gir bedre muligheter for bedre analyser, sier han.

Vær bevisst rekkefølgen av datalag

Havforskningsinstituttet er en av etatene som bruker GIS som analyseverktøy. Samtidig legger også de ut egen informasjon som kart på internett.

– Når alle legger sine data ut via WMS til Norge digitalt, kan andre enkelt sette dette sammen, sier Helge Sagen, leder for faggruppe norsk marint datasenter ved Havforskningsinstituttet.

Både Barentswatch og Mareano har satt sammen data til ferdige klikkbare kart. Det er også mulig å lage egne kart. Da må brukeren være bevisst på rekkefølgen av datalagene han vil bruke. Rekkefølgen er ikke likegyldig. De øverste datalagene dekker de underste hvis de har informasjon på samme geografiske sted. For eksempel: Dersom typisk punktinformasjon som oljeplattformer legges oppå kartet over torskens utbredelse, som dekker store havområder, vil oljeplattformene synes som punkt oppå torskens utbredelsesområde. I motsatt fall, hvis feltet som viser torskens utbredelse legges oppå punktene som viser oljeplattformer, vil oljeplattformene dekkes av torsken og ikke synes på kartet.

Blir mer GIS

Selv om man må være bevisst på bruken, er GIS et godt verktøy til å visualisere informasjon, og blir antakelig enda mer brukt i framtida. Fiskeridirektoratet er en etat som vil øke bruken av GIS.

– Nå planlegger vi å legge ut informasjon om steder med fiskerireguleringer som GIS-kart. Det er enklere for folk å forstå dette ved å se det på et kart, enn ved å lese om det i tabeller og koordinater, sier Birgitte Arstein, GIS-koordinator hos Fiskeridirektoratet.

Lete opp nye steder med naturverdier

Ved siden av å finne steder med potensial for konflikt, kan GIS også brukes til å peke ut områder med størst sjanse for å finne naturverdier. Søk etter nye korallrev er et eksempel. Det blir for dyrt å finkjemme kysten manuelt. Ved å bruke eksisterende informasjon for kjente korallrev, som strøm-, dybde- og bunnforhold, og deretter koble dette lagvis sammen i GIS-kart, finner man sannsynlige nye lokaliteter for korallrev. Dette kalles Romlig predikativ modellering, og er en ganske ny teknikk som brukes blant annet av forskere ved NIVA.

– Det blir for ressurskrevende å kartlegge hele kystsonen fysisk, bekrefter John Rune Selvik.

Direktoratet for naturforvaltning bestiller slik kartlegging, blant annet fra NIVA. Deretter kvalitetssikrer, lagrer og publiserer de viktige marine naturtypedata for bruk i arealplanlegginger og konsekvensutredninger.

– GIS-analyse er sentralt for å identifisere økologisk eller biologisk viktige områder, sier Ingunn Limstrand, senioringeniør på miljødataseksjonen til Direktoratet for naturforvaltning.

Ved å trykke på fanen "Kart", får du opp Barentswatch sine interaktive GIS-kart.

Relevante lenker

 

 


 

Skrevet av Kjetil S. Grønnestad for BarentsWatch