RV Lance inne i isen nord for Svalbard. Foto: Paul Dodd/Norsk Polarinstitutt.
RV Lance inne i isen nord for Svalbard. Foto: Paul Dodd/Norsk Polarinstitutt.

Deler data fra unikt forskningstokt

Etter å ha deltatt på forskningstoktet med ekspedisjonsfartøyet RV Lance i fjor, jobber nå et hundretalls forskere og teknikere fra flere norske og utenlandske institusjoner med sine funn.

Bakgrunnen for toktet «Norwegian young sea ice cruise (N-ICE2015)» var tidligere observasjoner som viste at drivisen i Framstredet mellom Grønland og Svalbard, var blitt tynnere. På tidlig 1990-tall var drivisen i snitt mer enn tre meter tykk. I 2012 var dette redusert til under to meter. Dessuten bestod drivisen i større grad av førsteårsis enn det den gjorde før. 

Førsteårsis reflekterer 10 prosent mindre solstråling enn flerårsis. Det betyr at når mengden med førsteårsis øker på bekostning av flerårsis, blir mer solenergi tatt opp i isen og i havet. Hensikten med forskningstoktet var å undersøke og forstå effektene den tynnere førsteårsisen har å si for Arktis.

Uventa observasjoner

Harald Steen leder Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystemer (ICE). Han var leder for toktet som samlet inn data og observasjoner innen blant annet oseanografi, marine økosystemer, meteorologi og isdynamikk. RV Lance frøs fast i isen nord for Svalbard 12. januar i fjor, og drev deretter med isen ut gjennom Framstredet.

– Vi opplevde flere ekstremer under toktet enn vi forventa på forhånd. Det vil si at vi så mer snø, og opplevde både kaldere og varmere vær enn forventet. Det betyr ikke at vi opplevde ekstremvær, men det viste at de eksisterende modellene for vær og klima i Arktis ikke var gode nok. De klarer ikke å forutse variasjonene vi opplevde, sier Steen.

 

Toktets hjemmeside hos Norsk Polarinstitutt

Toktet ble hovedsaklig finansiert av:

Klima og miljødepartementet

Utenriksdepartementet

Norges forskningsråd

Norsk Polarinstitutt

Følgende land, i tillegg til Norge, var representert med forskere og teknikere:

USA, Sør-Korea, Canada, Tyskland, Russland, Frankrike, Storbritannia, Danmark, Finland, Japan og Polen.

Følgende norske institusjoner deltok:

Norsk Polarinstitutt
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Bergen
Universitetssenteret på Svalbard
Norges Teknisk Naturvitenskaplige universitetet
Meteorologisk institutt

Følgende utenlandske institusjoner deltok:

UPMC, Frankrike
AWI, Tyskland
Universität Hamburg, Tyskland
KOPRI, Sør-Korea
ICE-ARC BAS/EU, Storbritannia
BAS, Storbritannia
University of Oxford, Storbritannia
FMI, Finland
FEI, Finland
AARI, Russland
Hokkaido University, Japan
CIRA (ColoState), USA
Washington State University, USA
CREEL, USA
NASA – ICE BRIDGE, USA
University of Manitoba, Canada
DMI, Danmark
Århus universitet, Danmark
Polish Academy of Sciences, Polen

Journal of Geophysical Research sin nettside

Under toktet ble det sett at vårens algeoppblomstring kom cirka en måned senere enn forventet, noe Steen antar skyldes at det var mer snø enn forventet.

Varmere vann

Universitetet i Bergen (UiB) var en av forskningsinstitusjonene som deltok på toktet. Lars Henrik Smedsrud, professor i polaroseanografi ved geofysisk institutt ved UiB, var selv ombord i RV Lance i april og mai. Oseanografene ville undersøke variasjonene i vannmassene nord for Svalbard: Hvor nært overflaten var det varme atlantiske vannet som strømmer inn sørfra, og hvor mye av denne varmen blandet seg vertikalt i sjøen opp mot sjøisen.

– Vi hadde få eldre målinger, spesielt i fra vinterstid. Vi fikk ny informasjon, så toktet var vellykket. Det atlantiske vannet er varmere enn noensinne. Vi så flere episoder der varmt vann er ganske nært overflaten. Det ga stor varmefluks (energioverføring) opp mot sjøisen, sier Smedsrud.

Oseanografene ved geofysisk institutt returnerte til UiB med unike målinger som gir dem større innsikt i prosessene som bestemmer isens tykkelse og utbredelse. De jobber nå med flere artikler som skal beskrive forholdene i Nansenbassenget nordøst for Svalbard. De første vitenskaplige resultatene ble presentert under møtet Ocean Sciences Meeting i New Orleans i USA 21.-26. februar.

Tok prøver av plankton

Maja Hatlebakk, doktorgradsstudent ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), var også med på toktet. Hun tok prøver av to arter hoppekreps i slekten Calanus: Calanus hyperboreus (feitåte) og Calanus finmarchicus (raudåte). Norsk Polarinstitutt har hovedansvaret for å analysere prøvene av feitåte, som er endemisk for Arktis og stort sett holder til på dypt vann. UNIS har hovedansvaret for å analysere prøvene av raudåte, som i hovedsak er en atlantisk art, og som føres inn i Arktis med havstrømmene.

– Toktet var en unik mulighet til å ta jevnlige prøver av dyreplankton fra områder langt nord og på dypt vann, som er vanskelige å nå, sier Hatlebakk.

– Vi tar fortsatt prøver av plankton rundt Svalbard. Analysene starter vi med til sommeren, sier Maja Hatlebakk, doktorgradsstudent ved Universitetssenteret på Svalbard. Hun var med RV Lance da den drev med isen vinteren og våren 2015. Foto: Marthe Sandbu.En del av hennes doktorgrad er gjennom et år å følge og sammenligne bestanden av raudåte i fjorder på Svalbard og på dypt hav. Om vinteren går dyreplankton i fjordene rundt Svalbard inn i en form for dvale. Hatlebakk skal undersøke de samme prosessene på dyphavet. Hun skal bruke sesongvariasjoner i fettlager og enzymaktivitet som indikator på raudåtens aktivitet og se om de er i dvale eller begynner å våkne opp, og hvordan forholdene er rundt dem når dette skjer.

– Ved å se på timing av viktige hendelser i livssyklusen og endringer i miljøet som sollys, mattilgang og temperatur, håper vi å kunne si noe om hvordan klimaendringene kan påvirke det arktiske økosystemet, sier hun. 

Deler data

Forskerne fra alle institusjonene som var med RV Lance, jobber med å skrive artikler ut fra deres funn. Data og observasjoner som ble samlet inn under toktet, skal bli gjort tilgjengelig på nettsiden til Norsk Polarinstitutt.

– Dessuten skal Journal of Geophysical Research vie et spesialnummer til funnene fra toktet, sier Harald Steen.