Blindpassasjerer truer miljøet i Arktis

Stadig flere skip går gjennom Nordøstpassasjen. Her fra verdens første LNG-transport gjennom denne arktiske ruten. Illustrasjonsfoto: Gazprom.
Stadig flere skip går gjennom Nordøstpassasjen. Her fra verdens første LNG-transport gjennom denne arktiske ruten. Illustrasjonsfoto: Gazprom.

Økt skipstrafikk med utslipp av ballastvann betyr økt risiko for spredning av fremmede organismer i det marine miljø.

Arktis blir mer sårbart for innføring av fremmede og uønskede dyr og planter. Det er en alvorlig trussel mot miljø, fauna og flora. 

I tillegg til økt skipstrafikk er også landområder utsatt for utslipp av ballastvann, blant annet fordi mennesker bringer med seg frø og småkryp som ikke hører naturlig hjemme så langt mot nord.

– Dette utgjør en fare for en av verdens mest uberørte villmarker, sier professor Inger Greve Alsos ved UiT Norges arktiske universitet til BarentsWatch. Spredning av uønskede arter til Arktis var tema for et innlegg Alsos holdt under Forksningsdagene i Tromsø.

Professor Inger Greve Alsos, UiT. Foto: June Åsheim.Internasjonalt anses innføring av nye arter som en av de største truslene mot verdens havmiljø. Nasjoner bruker milliarder av kroner på å beskytte sitt naturlige mangfold mot fremmede arter. 

Hvert år transporteres rundt 10 milliarder tonn ballastvann av den internasjonale skipsflåten. Dette vannet byttes ut med jevne mellomrom. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har vedtatt en konvensjon med strenge krav til håndtering av ballastvann. Innen 2020 skal alle skip ha installert rensesystemer for ballastvann.

Skip som anløper norsk havn, må skifte ut ballastvannen i en bestemt avstand fra kysten eller i angitte soner. Dette er tiltak for å hindre at fremmede maritime organismer etablerer seg langs vår kyst.

Fire frø pr. person

Professor Inger Greve Alsos er glad for disse tiltakene, men er ikke sikker på om de er tilstrekkelige. Og Alsos legger vekt på at også landområdene må beskyttes. Hun mener det kan være behov for å innføre en biokontroll ved inngangsporter til Arktis, for eksempel stasjoner som tilbyr rensing av sko.

Alsos og kolleger ved UiT har gjennomført studier på Svalbard som viste at hver flyreisende bar med seg i gjennomsnitt fire frø på skoene sine. Det betyr at 270.000 frø hvert år kommer til Svalbard. Frø kan ligge i jorden i 50-100 år før de spirer. Forskerne plantet et utvalg av frøene i jord med temperatur som er typisk for Svalbard, og en fjerdedel spirte.

Undersøkelser av kullbåtene viste at de hadde 100.000 til 100 millioner levende organismer pr. båt. Ballastvann blir dumpet både ved Svea og Barentsburg.

– Selv etter skifting av ballastvann, var det stor forekomst av levende organismer. En av båtene hadde seilt fra Spania uten å ha skiftet ballastvann, og det var den som hadde færrest levende organismer, forteller Alsos.

Rensing må kontrolleres

Norge ligger i front når det gjelder å utvikle teknologi for rensing av ballastvann. Flere firmaer tilbyr ulike modeller. Ballastvann kan renses ved ultrafiolett stråling. UV-stråling vil påvirke DNA og ødelegge forplantningsevnen, men dreper ikke individet. Blant annet USA krever en renseteknologi som også tar livet av organismen. Det vil kreve en så stor dose UV-stråling at det er urealistisk å tro at skip kan ha slikt utstyr om bord.

Inger Greve Alsos påpeker at det er nødvendig å kvalitetssikre teknologiene og kontrollere at de fungerer i praktisk bruk.

– Så lenge innføring av ny teknologi og et nytt regelverk medfører utgifter, vil noen være avventende eller kanskje prøve å omgå forskriftene. Et alternativ kan være å tilby rensing av ballstvann ved de havnene som skipene anløper. Reglene må virke, og ikke gi oss falsk trygghet, sier Alsos. Men det er ikke bare ballastvannet som medfører risiko. Utvendig på skrogene fester det seg grønske med levende organismer.

Nasjonene som forvalter land og hav i Arktis, ønsker at det naturlige mangfold skal bevares slik det er i dag. Klimaendringer kan føre til at nye arter etablerer seg. Det skjer også at arter utvider sitt territorium på naturlig måte. Den alvorligste trusselen er langtransporterte fremmede arter som kommer via mennesker eller på båter. De fleste av disse artene vil ikke overleve i et så forskjellig og mye kaldere klima, men noen vil kunne finen fotfeste og true stedegne arter.

Arter som etablerer seg på land, er det mulig å begrense eller til og med utrydde igjen. I det marine miljø tar det lang tid før en oppdager en ny art. Da kan den allerede ha fått stor utbredelse, og det vil være så godt som umulig å bli kvitt den.

Professor Inger Greve Alsos ønsker større bevissthet rundt den risikoen disse uønskede blindpassasjerene utgjør.

– Arktis er et sårbart miljø, det er viktig å anvende et føre var-prinsipp. Folk som reiser til Arktis ønsker å se et uberørt landskap, og de vil at det fortsatt skal være slik, mener hun.

I Norge er det særlig to arter som er innført av mennesker og som har etablert seg. Tromsøpalmen ble hentet som en prydplante. Og Russland satte ut kamsjatkakrabber langs sin nordlige kyst fordi de ønsket en ny bestand å fiske på. Denne krabben har utbredt seg til våre farvann.  

Mer om Forskningsdagene.