Mesteparten av bestanden til den nordøstarktisktorsken holder til i Barentshavet på den varme siden av Polarfronten. Når den skal gyte, starter den vandringen inn mot norskekysten i desember og januar. De viktigste gyteområdene er Lofoten og Vesterålen, men den gyter også flere steder langs kysten fra Sunnmøre i sør til Finnmark i nord. Eggene gytes i februar-april. Deretter driver egg og fiskeyngel med strømmen inn i Barentshavet.
Store fangster
Det velkjente lofotfisket etter nordøstarktisk gytetorsk (skrei), er et av våre mest tradisjonsrike fiskerier. Det strekker seg så langt tilbake som historie og muntlige overføringer rekker. Sammen med Vesterålen, er nettopp Lofoten det området som er klart dominerende i fangstvolum av nordøstarktisk gytetorsk. Fra 2007 har fangsten av nordøstarktisktorsk i Lofoten doblet seg fra 30 798 tonn til 60 608 tonn i 2013. I samme periode har fangstene i Vesterålen mer enn doblet seg fra 16 825 tonn i 2007 til 40 495 tonn i 2013.
Fisket etter nordøstarktisk gytetorsk ved Vikna på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland, og på kysten av Sunnmøre og Romsdal har også økt sitt fangstvolum, men disse to fiskeriene er langt mindre enn dem i Vesterålen og Lofoten.
Samlet sett er kvoten av nordøstarktisk torsk i 2013 rekordstor. Den er på hele 1 million tonn. Den deles med 43 prosent til henholdsvis Norge og Russland, og 14 prosent til tredjeland (EU, Island og Grønland).
Det er hovedsaklig de store fartøyene i havfiskeflåten, som trålere, line- og garnbåter som fisker etter nordøstarktisktorsk i Barentshavet om sommeren og høsten. Fisket etter gytetorsken om vinteren og våren langs kysten, foregår derimot i hovedsak med de mindre fartøyene i kystfiskeflåten.
Mindre betalt
Selv om fangstvolumet av nordøstarktiskgytetorsk har økt, har ikke verdien av fangsten økt tilsvarende. Faktisk har fangstverdien sunket i 2013. Selv om det ble fisket cirka dobbelt så mye nordøstarktisktorsk i Vesterålen, Lofoten og øvrige Nordland i 2013 som i 2008, er fangstverdien lavere. I 2008 var verdien av fangstene i disse tre områdene på kr 835 428 300. Den tilsvarende verdien i 2013 er på kr 779 818 834.
Forskjell på nordøstarktisk torsk og kysttorsk
Den nordøstarktiske torsken, som er en rovfisk på opp mot 169 cm og 55 kg, holder hovedsaklig til på havbunnen. I Barentshavet kan den derimot holde seg i de frie vannmassene deler av året. Ungfisken lever på dyreplankton, mens den eldre fisken spiser fisk og bunndyr.
Den nordøstarktisketorskestammen har en god bestand som av Havforskningsinstituttet i 2010 ble beregnet til 2,5 millioner tonn. Denne torskebestanden er genetisk forskjellig fra kysttorsken, som både er mindre, blir raskere gytemoden og som hele livet holder seg i kystsonen. Bestanden av kysttorsk er lav. Derfor er det strenge restriksjoner på fisket etter kysttorsk.
For å hindre at det skal fiskes for mye av den lokale kysttorsken, når det er fiske etter gytetorsken som vandrer inn fra Barentshavet, tar Fiskeridirektoratet prøver av torsk tatt i prøvefiske.
– I Lofoten er det et problem at kysttorsk og nordøstarktisk torsk blander seg. Fiskeridirektoratet tar derfor prøver av fisk for å få slått fast om det er kysttorsk eller skrei det er snakk om. Dersom prøvene viser at rundt 90 prosent er skrei i stengte områder som for eksempel Henningsværboksen, vil vi åpne området for fiske, sier Olav Lekve, kommunikasjonssjef i Fiskeridirektoratet.
Ved siden av den nordøstarktisketorskebestanden i Barentshavet, finnes det tilsvarende havbestander av torsk ved Island, Færøyene, i Østersjøen, Nordsjøen og Irskesjøen, vest av Skottland og i Georges Bank- og Newfoundland-områdene i Nordvest-Atlanteren. Utenom langs kysten av Norge, finnes det også lokale bestander av kysttorsk ved Sør-Grønland og Canada.
Fakta: Den nordøstarktisketorskens gytevaner.
Faktaark: Nordøstarktisk torsk.
