Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel er underlagt de aller strengeste krav for sikkerhet og miljø, og norsk fiskeriforvaltning er vitenskapelig fundert og håndheves strengt for å forhindre ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Skipsfarten langs utsatte deler av kysten ledes gjennom bestemte seilingsleder for å redusere skadepotensialet, og sentrale miljøhensyn ivaretas gjennom arbeidet med forvaltningsplanene for norske havområder.
Sjøsikkerhetskomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vedtok den 29. november 2010 Norges forslag om rutesystemer (seilingsleder) utenfor sør- og vestkysten av Norge, nærmere bestemt fra Runde til Utsira og fra Egersund til Risør. Tilsvarende tiltak ble i 2007 etablert mellom Vardø og Røst for tankskip og større lasteskip. Erfaringene med disse rutesystemene er svært gode.
Denne nasjonale innsatsen videreføres internasjonalt gjennom samarbeid for eksempel i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) og IMO. Norsk aktivitet i Polhavet vil selvsagt baseres på den samme tradisjon og de samme prinsipper