Kyststaters forpliktelser

Sleipner. Foto: Kjetil Alsvik/Statoil.
Sleipner. Foto: Kjetil Alsvik/Statoil.
Norge har en viktig tradisjon for samvittighetsfull implementering og etterlevelse av kyststatsforpliktelser på egen sokkel og i egne soner samt flaggstatsforpliktelser for norske skip.

Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel er underlagt de aller strengeste krav for sikkerhet og miljø, og norsk fiskeriforvaltning er vitenskapelig fundert og håndheves strengt for å forhindre ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Skipsfarten langs utsatte deler av kysten ledes gjennom bestemte seilingsleder for å redusere skadepotensialet, og sentrale miljøhensyn ivaretas gjennom arbeidet med forvaltningsplanene for norske havområder. 

Sjøsikkerhetskomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vedtok den 29. november 2010 Norges forslag om rutesystemer (seilingsleder) utenfor sør- og vestkysten av Norge, nærmere bestemt fra Runde til Utsira og fra Egersund til Risør. Tilsvarende tiltak ble i 2007 etablert mellom Vardø og Røst for tankskip og større lasteskip. Erfaringene med disse rutesystemene er svært gode.

Denne nasjonale innsatsen videreføres internasjonalt gjennom samarbeid for eksempel i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) og IMO. Norsk aktivitet i Polhavet vil selvsagt baseres på den samme tradisjon og de samme prinsipper