Fordeling av fiskeriressursene

Foto: Sintef.
Foto: Sintef.

Utgangspunktet for en enkelt fartøykvote er en TAC (Total Allowable Catch), eller totalkvote som Norge forhandler seg fram til med andre land om en enkel bestand. 

Når det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har kommet med sine anbefalinger for hvor store uttak de enkelte bestander i de enkelte økosystemene kan tåle, møtes de ulike landene og forhandler fram en totalkvote av en art i et område eller økosystem. Deretter blir denne fordelt mellom de ulike landene og fordelt på grupper, områder og fartøyer i Norge.

Kvoteanbefalingene fra ICES kommer som oftest om høsten og forhandlingene om fordelingen landene imellom starter like etter slik at fordelingen både nasjonalt og internasjonalt skal være klare til årsskiftet.

Bred høring

Fiskeridirektoratet vil utarbeide et forslag til detaljerte reguleringer basert på avtalene Norge har inngått med andre land. Deretter blir alle interessert invitert til et møte, kalt Reguleringsmøtet der forslaget fra Fiskeridirektoratet blir diskutert. På møtet deltar først og fremst representanter for fiskerinæringen som Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. I tillegg er naturverninteresser representert sammen med Sametinget og representanter for fritidsfiskerne.

Innspill fra Reguleringsmøtet blir oversendt Fiskeri- og kystdepartementet sammen med Fiskeridirektørens forslag og det er departementet som tar den endelige beslutningen om hvordan den norske kvoten av de enkelte fiskeslagene skal fordeles mellom redskapsgrupper, fartøygrupper, områder og perioder.

Mer om Reguleringsmøtet finner du her:

http://fiskeridir.no/fiske-og-fangst/sakspapirer-referater

Skrevet av Olav Lekve.