Flere grunner til at havet stiger

Synlig forskjell på høy- og lavvann på Sørarnøy. Foto: Endre Daniloff.
Synlig forskjell på høy- og lavvann på Sørarnøy. Foto: Endre Daniloff.

Varmere klima gir økt havnivå på verdensbasis. Men det betyr ikke at vannstanden øker tilsvarende langs norskekysten. Landhevingen spiller også en viktig rolle.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Det er flere grunner til at havet stiger. De to viktigste er fastlandsis som smelter, og økt vanntemperatur.

Når isen på fastlandet, som på Grønland, Antarktis og mindre isbreer rundt om i verden smelter, øker det mengden vann i havet.

Når temperaturen i havet stiger, utvider vannet seg. Varmt vann opptar mer plass enn kaldt vann. Effekten av dette er større over dype hav som Norskehavet, enn i grunne hav som Nordsjøen og Barentshavet. Det skyldes at dype hav har større vannmasser som varmes opp. Men sirkulasjonen i havet gjør likevel at effekten av dette fordeler seg inn over kontinentalsoklene.

Gravitasjonskraften trekker vann mot land

Havet er ikke flatt, selv om det kan se slik ut. Det skyldes gravitasjonskraften. Masse tiltrekker masse også horisontalt. Jo større masse, jo større tiltrekkingskraft. Store landmasser tiltrekker seg mer vann enn det mindre landmasser gjør.

Det betyr at det får konsekvenser for havnivået lokalt dersom store ismasser på fastlandet smelter bort. Når for eksempel isen over Grønland reduseres, reduserer det gravitasjonskraften slik at Grønland får mindre tiltrekkingskraft på vannet rundt. Smeltevannet vil altså ikke oversvømme den grønlandske kystlinjen. Snarere tvert i mot. Havnivået rundt Grønland kan synke.

– Smeltevannet vil ikke samle seg rundt Grønland, men forskyves mot områder lenger unna som rundt Ekvator og på den sørlige halvkule. Norge ligger så pass nært Grønland at effekten for oss mer eller mindre nulles ut. Smeltevann fra Grønland får derfor ikke så stor betydning for Norge. Men skulle isen over Antarktis smelte, vil det få langt større konsekvenser for oss, sier Jan Even Øie Nilsen, forsker tilknyttet Nansen- og Bjerknessenteret.

Beregnet sannsynlig endring av vannstanden i et 100-års perspektiv. Stavanger og Kristiansand vil sannsynligvis oppleve en vannstandsøkning på mellom 24 – 85 cm de neste 100 årene. For Trondheim sin del vil det dette ligge mellom 40 cm vannstandsøkning eller 15 cm vannstandsenking. Ill: Drange, Nilsen, Richter og Nesje (2012).

Beregnet sannsynlig endring av vannstanden i et 100-års perspektiv. Stavanger og Kristiansand vil sannsynligvis oppleve en vannstandsøkning på mellom 24 – 85 cm de neste 100 årene. For Trondheim sin del vil det dette ligge mellom 40 cm vannstandsøkning eller 15 cm vannstandsenking. Ill: Drange, Nilsen, Richter og Nesje (2012).

Andre faktorer for lokal havnivåendring

På verdensbasis er det målt en årlig stigning i havnivået på 3 mm. Smeltevann og temperaturøkningen i havet bidrar med cirka like mye til havnivåstigningen.

Det finnes flere faktorer som også kan gi økt havnivå, men de har i større grad lokal effekt.

Ferskvann opptar større volum enn saltvann. De stedene der havet får økt innhold av ferskvann, vil dette lokalt kunne gi høyere havnivå.

Hvis klimaendringer endrer havstrømmene, får det også betydning. Ny fordeling av varmt og kaldt vann vil endre havnivået lokalt de stedene som berøres av dette.

Landheving motvirker økt havnivå

Den årlige landhevingen er størst innerst i Bottenviken, med cirka 1 cm per år. Landhevingen synker gradvis jo lenger bort fra Bottenviken man er. Ill: Kartverket.

Den årlige landhevingen er størst innerst i Bottenviken, med cirka 1 cm per år. Landhevingen synker gradvis jo lenger bort fra Bottenviken man er. Ill: Kartverket.

Selv om havnivået på verdensbasis øker med 3 mm per år, stemmer ikke det overens med målinger av vannstanden i forhold til land i Norge. For eksempel stiger vannstanden i Bergen med kun 1,1 mm i året, mens vannstanden i Oslo faktisk synker med 1,7 mm i året.

For å finne årsaken til det, må vi både gå under bakken, og reise bakover i tid.

I istida var Skandinavia dekket med et tykt islag. Denne iskappen tynget landmassen ned. Da isen forsvant, lettet trykket og landet steg opp igjen. Denne landhevingen er fortsatt ikke ferdig. Landmassene i Skandinavia hever seg fortsatt, selv om prosessen går tregere enn før. Landhevingen er ikke lik over alt. Den er sterkest der isen var tykkest og tregest der islaget var tynnest.

Isen var tykkest i Bottenviken, og det er der landet hever seg raskest. Den årlige landhevingen i Bottenviken er på cirka 1 cm i året. Tempoet i landhevingen synker i takt med avstanden til Bottenviken. I Norge betyr det at landhevingen er sterkest på Østlandet og i Trøndelag, og svakest langs Sørlands-, Vestlands- og Finnmarkskysten.

Fakta:

Kartverket måler landheving med gps-målere og havnivåendringer med vannstandmålere.

Landheving fra utvalgte gps-stasjoner i mm/år:

Oslo                5.1 ± 0.33
Stavanger       1.46 ± 0.17
Bergen            2.45 ± 0.36
Trondheim      4.31 ± 0.35
Tromsø            2.9 ± 0.33
Vardø             2.67 ± 0.28

Mer informasjon om havnivå på Kartverkets nettside: www.sehavniva.no

Prosessen går sakte fordi mantelen under jordskorpa, som isen presset landmassene ned i, er tyktflytende. Farten i landhevingen vil bremse opp og til slutt stoppe når jordskorpa har oppnådd ny likevekt. Det kan ta lang tid.

– Landhevingen vil foregå i mange år framover. Kanskje i så mye som flere tusen år til, sier Matthew Simpson, geofysiker ved Kartverkets geodesiavdeling.

Ulik effekt

Landhevingen gjør at vannstanden vil øke mindre enn i de fleste andre land. Siden landhevingen varierer fra landsdel til landsdel, vil vannstandsøkningen også være forskjellig.

Vannstanden vil øke mest på Sør- og Vestlandet, samt langs kysten av Finnmark. Oslofjordområdet, Trøndelag og Nordland vil få mindre vannstandsøkning.

Video om havnivå og hvordan man måler dette: