Havnestrukturen i Norge

Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge og en såkalt intermodal knutepunkthavn. Foto: Drammen havn.
Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge og en såkalt intermodal knutepunkthavn. Foto: Drammen havn.

Havnestrukturen i Norge består i dag av 32 stamnetthavner. Resten betegnes lokale havner, fiskerihavner, fritidsbåthavner og lignende.

Kystverket deltar i planmedvirkning og utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, som blant annet har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forvaltning av farvannet.

Næringslivets krav til sjøtransport i dør-til-dør transportkjeder er i endring, og drives blant annet av behov for å redusere kostnader og ledetid. Samtidig settes det strengere krav til sikkerhet og sporbarhet av gods.

Den nasjonale havnestrukturen legger føringer for statlig engasjement og framtidige statlige investeringer i sjøverts og landverts infrastruktur.

Stamnettshavner

Gode tilknytningsveger til havnene, og sikre og effektive farleder er en forutsetning. Infrastrukturen rundt større terminaler er viktig for å få gods ut i landet på en effektiv måte. Regjeringen har i Nasjonal transportplan definert 32 stamnetthavner, hvorav god landverts tilknytning er viktig for 25, mens de resterende syv er sjø-sjøbaserte terminaler. Disse havnene er knyttet opp til stamleden som går langs kysten fra Svinesund til grensen mot Russland. Hvilke havner som inngår i et nasjonalt transportnett og således defineres som stamnettshavner fremgår av farledsforskriften

Øvrige havner

Dette nivået innbefatter alle andre havner, og disse vil primært ha som oppgave å betjene lokalsamfunn og stedlig næringsliv.

De om lag 600 statlige fiskerihavnene forvaltes av Kystverket.