En skikkelig hardhaus når det kommer til kaldt vann. Tverrhala langebarn eller Leptoclinus maculatus lever i vann rundt 0 grader celcius og minusgrader. Foto: Arve Lynghammar.
En skikkelig hardhaus når det kommer til kaldt vann. Tverrhala langebarn eller Leptoclinus maculatus lever i vann rundt 0 grader celcius og minusgrader. Foto: Arve Lynghammar.

Trangere om plassen for arktiske fiskearter

Et nytt fiskeatlas for arter i Arktis gir ny innsikt om Polhavet som økosystem.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Forskere har utarbeidet atlaset og så langt er 229 arter er beskrevet. Hele Polhavet, på alle sider av Arktis, er dekket.

- Noen arter som var kjent fra atlantisk side av Arktis forekommer også på stillehavssiden. Tidligere viste man lite om utbredelsen av fiskefaunaen i Arktis. Med fiskeatlaset er nå kunnskapshullene tettet, og forskerne har fått et godt sammenligningsgrunnlag for framtidige endringer, sier Edda Johannesen, prosjektleder og forsker ved Havforskningsinstituttet.

Unikt referanseverk

Hun beskriver atlaset som et referanseverk og en samling av eksisterende kunnskap.

- Som også blir en

Prosjektleder Edda Johanessen fra Havforksningsinstituttet. Foto: IISD.

Prosjektleder Edda Johanessen fra Havforksningsinstituttet. Foto: IISD.

av hva vi mangler kunnskap om, legger hun til.

Internasjonalt har vi kunnskap om ulike arter i de ulike havområdene, det forskerne omtaler som lokal kunnskap. Men dersom vi bare bruker lokal kunnskap kan man forveksle ulike fiskeslag med søsterarter. Fiskeatlaset definerer Nordpolen som midtpunktet og har nå sammenstilt og systematisert data fra museer, publikasjoner og andre originalkilder. Databasene til både det norske og russiske havforskningsinstituttet har vært viktige. Også feltdata er samlet inn til det nye atlaset.

21 prosent ekte arktiske arter

- Tidligere har vi hatt varierende kvalitet på slike data fra de forskjellige områdene. Mens vi før så på Stillehavssida og Atlanterhavssida separat, har vi nå undersøkt området samlet, og vi finner i noen tilfeller de samme artene på hver sin side. Å kartlegge dette er viktig for å se hvor de ulike artene er utbredt i dag, for senere å kunne oppdage og påvise endringer, sier forsker Arve Lynghammer ved UiT som har vært med på prosjektet.

Også fotografering er en del av jobben til forsker Arve Lynghammar.

Også fotografering er en del av jobben til forsker Arve Lynghammar.

Nordpolen ble midtpunktet når forskere nå har lagd et referanseverk for fiskearter i Arktis.

- Vi har både vært på tokt og vi har brukt tilgjengelige kunnskap fra både norsk og russisk side i det nye fiskeatlaset, legger han til. 

Av de kartlagte 229 artene er det 21 prosent ekte arktiske arter. Det er fisk som har fast tilhørighet i havområder med ekstreme værforhold med minusgrader og isdekke. De andre artene i atlaset er fisker som finnes i randsonene til Arktis og som er tilknyttet mer temperert vann.

Isen smelter i rekordfart

Selv om Arktis fortsatt er et av de kaldeste områdene på kloden, har den globale oppvarmingen gått dobbelt så raskt her som ellers. Issmeltingen har ikke gått så fort på over 1500 år.

En sjelden art: Glattpanneulke eller Cottunculus aubspinosus er en sjelden art som lever på dypere vann enn 900 meter. Fisken lever også i svært kaldt vann, rundt 0 grader. Foto: Arve Lynghammar.

En sjelden art: Glattpanneulke eller Cottunculus aubspinosus er en sjelden art som lever på dypere vann enn 900 meter. Fisken lever også i svært kaldt vann, rundt 0 grader. Foto: Arve Lynghammar.

Studier av artene er viktig for å se de store mønstrene som migrasjon av arter og lokale tilpasninger når Arktis nå opplever store endringer.  Forståelsen av slike prosesser er viktig i lys av de globale klimaendringene.

- Vi begynte å arbeide med atlaset i 2014. Bare på disse fire årene har forskerne registrert at artene fra randsonene til Arktis brer seg nordover. For de ekte arktiske artene betyr det blant annet at det blir trangere om plassen, forteller forsker Edda Johannesen. 

Hele økosystemet flytter nordover

Hele økosystemet trekker seg nordover på grunn av klimaendringer, og det er dårlig nytt for de arktiske artene som har spesialisert seg på et liv i kaldt, isdekt hav.

- De arktiske artene er utsatt for dobbelt press. Klimaendringer gjør at leveområdet deres krymper og de er et lettere bytte for inntrengerarter som kommer sørfra.

Som følge av klimaendringer og pågående issmelting forventer forskerne også en større sammenblanding av fiskeslag framover.

Internasjonale eksperter

Atlaset som beskriver artene med foto og leveområder har blitt til i et samarbeid med eksperter fra Russland, Alaska, Grønland og Norge. Havforskningsinstituttet har ledet arbeidet og UiT Norges Arktiske Universitet og Universitetsmuseet i Bergen har deltatt. Atlaset er finansiert av Utenriksdepartementet og er et viktig verktøy for forskere, forvaltning og beslutningstakere som jobber med Arktis.

Her kan du laste ned fiskeatlaset:

https://caff.is/marine/marine-monitoring-publications/451-marine-fishes-of-the-arctic-region-vol-1

https://caff.is/marine/marine-monitoring-publications/452-marine-fishes-of-the-arctic-region-vol-2

Blåkveita eller Reinhardtius hippoglossoides finner vi på begge sider av Nordpolen. Foto: Arve Lynghammar.

Fakta Fiskeatlaset:

  • Artsbeskrivelse og fotoguide for 229 arter over 739 sider
  • Inneholder kart over utbredelse til arter på den atlantiske siden og stillehavssiden av Arktis
  • Forskningssamarbeid med eksperter på arktisk fisk fra Alaska, Norge, Russland og Grønland
  • Havforskningsinstituttet har vært prosjektleder
  • Finansiert med midler fra Utenriksdepartementet til styrket samarbeid i Arktisk råd

(Kilde: Havforskningsinstituttet)