Blomkålkorall, risengrynkorall og en liten rosa Lophelia på død Lophelia. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet.
Blomkålkorall, risengrynkorall og en liten rosa Lophelia på død Lophelia. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet.

Slik lager de kart over havbunnen

Så langt har det tverrfaglige samarbeidet MAREANO kartlagt rundt 200 000 km2, eller cirka 10 prosent av norges kontinentalsokkel.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

– Samarbeidet bidrar til maksimal utnyttelse av hjernekraften om bord i «Mareanoskuta», sier Lilja Rún Bjarnadóttir, forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).

NGU, sammen med Havforskningsinstituttet og Kartverket sjødivisjonen kartlegger havbunnen utenfor Norge gjennom det tverrfaglige samarbeidet MAREANO. Synergieffektene av etatenes samarbeid sikrer kvaliteten på dataene de samler inn fra havbunnen utenfor Norge.

Film og bunnprøver

Siden starten i 2005 er rundt 200 000 km2, eller cirka 10 prosent, av havbunnen kartlagt. Dette foregår ved hjelp av multistråle ekkolodd og sedimentekkolodd som måler batymetri (undersjøisk topografi), bunnreflektivitet og vannkolonnedata (refleksjon av gassbobler i vannet). På utvalgte prøvepunkt tas det også fysiske bunnprøver, samt at stedet filmes.

Så langt er det områdene fra Mørekysten og nordover langs Eggakanten forbi Lofoten og Vesterålen, videre langs kysten til grensa mot Russland, med utløpere inn i Barentshavet langs russisk sokkel og opp mot Svalbard, som er kartlagt.

Se kartlagene i et oversiktskart her.  

– Rent konkret lager vi kart som beskriver havbunnens geologiske egenskaper, sier Bjarnadóttir.

Det lages kart for marine landskap og landformer, sedimenter, biotoper, kart over forekomster av gassoppkommer og kald havkildebunn, samt mengdene av tungmetaller og andre miljøgifter i havbunnsedimentene.

Har gjort mange interessante funn

De tre etatene har gjort interessante funn for hver sine fagområder.

Havforskningsinstituttet har ansvaret for biologisk kartlegging. 

– Vi ser et markant skille i faunasammensetningen på 2-300 meters dyp som følger polarfronten, sier Pål Buhl-Mortensen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Polarfronten er ikke enkel å definere, men man kan si at den tilsvarer gjennomsnittlig maksimal isutbredelse om vinteren. Miljøet på dypt vann viser ikke store sesongvariasjoner, så fordeling av bunndyr kan indikere hvordan polarfronten endres over tid.

Norske havområder rommer også mange korallrev.

– Så langt har MAREANO kartlagt rundt 500 korallrev. Fra før kjenner vi rundt 1200 rev, men anslår at det er rundt 10 000 korallrev i norske farvann. Norge har størst andel av kaldvannskorallrev i verden, sier Buhl-Mortensen.

NGU konstaterer at havbunnslandskapet er svært variert. For eksempel skjærer opptil tusen meter dype marine gjel (canyons) seg nesten helt inn til kysten utenfor Andøya. Flere steder langs Eggakanten er det spor etter undersjøiske ras.

– Kartlegging i Barentshavet har avdekket millioner av pockmarks (sirkulære groper) på havbunnen. I tillegg har vi oppdaget mer enn 600 steder der gass lekker ut fra havbunnen. Noen steder ser vi kratere som er dannet ved gassutstrømming, sier Bjarnadóttir.

Kartverket sjødivisjonen lager terrengmodeller av havbunnen, og har funnet mange interessante formasjoner.

– Det har også dukket opp en del vrak, sier Hanne Hodnesdal, prosjektleder i Kartverket sjødivisjonen.

Gir bedre grunnlag for forvaltning

Som kartleggingsprogram, samler MAREANO inn marine data for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av havområdene.

– Kunnskapsbasen i MAREANO gir også datagrunnlag for mange vitenskaplige studier, sier Buhl-Mortensen. 

Kartlegger videre i 2019

– MAREANO starter kartlegging av dyphavet i Norskehavet, inkludert den midtatlantiske ryggen, i 2019. Disse områdene er mye dypere enn de vi har kartlagt tidligere. Det blir spennende, sier Hodnesdal.

I tillegg fortsetter kartleggingen ved Svalbard, i Barentshavet og i Norskehavet.

Les også: Ut i Polhavet

Videre planer er ikke avklart, men Jan Mayen, Nordsjøen og Skagerrak kan bli aktuelle på sikt.

– Områdene som prioriteres, må sees opp mot samfunnsbehovene til enhver tid, understreker Buhl-Mortensen.

Vil bruke nye metoder

Kartlegging av dyphavet krever ny teknologi.

– Vi vil bruke autonome farkoster på dypt vann. Dessuten vil vi ta i bruk maskinlæring for å tolke store datasett. Samtidig må vi sikre at resultatene blir sammenlignbare over tid, sier Buhl-Mortensen.

Data fra MAREANO finnes på prosjektets egne nettsider, www.mareano.no, og www.geonorge.no.