Satellittbasert AIS

Satellitten veier bare seks kilo, og går i bane nesten fra pol til pol i 630 kilometers høyde. Foto: Science Photo Library/FFI.
Satellitten veier bare seks kilo, og går i bane nesten fra pol til pol i 630 kilometers høyde. Foto: Science Photo Library/FFI.

Satellitter holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann.

Siden 2008 har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Norsk Romsenter og Kystverket samarbeidet om en utprøving av satellittbasert AIS. Dette resulterte i at prøvesatellitten AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010. Utprøvingen har vært svært vellykket og ytterligere en prøvesatellitt, AISSat-2, ble skutt opp 8. juli 2014 fra den russiske rombasen Bajkonur i Kasakhstan.

Disse satellittene har begrenset levetid og må fornyes etter en tid for at overvåkingsevnen skal opprettholdes.

AISSat-1 fylte fire år i rommet sommeren 2014. Noe som er ganske imponerende for en demonstrasjonssatellitt. Da den ble skutt opp satte forskerne som suksesskriterium at den skulle overleve ett år.

I tillegg til de tre nevnte etatene har to norske bedrifter vært knyttet til prosjektet; Kongsberg Seatex og Kongsberg Satellite Services. Selve satellittplattformen ble kjøpt fra Canada.

Mange formål

Kystverket og andre etater bruker AIS dataene for en rekke formål; innen fiskerioppsyn, miljøkriminalitet (oljesøl) og kartlegging av trafikken i Arktis.

For Forsvaret bidrar satellitten til bedret maritim situasjonsforståelse i nord. Den dekker hele Nordkalotten live, men ser også resten av verden. Den ser blant annet fiskefelt og transportruter i farvann der Norge har interesser. Den gir støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst, der den blant annet hjelper Nato til å holde skip klar av pirater utenfor Somalia.

Selve AISSat-kontrollrommet befinner seg ved FFI på Kjeller, der kan de se hvor satellitten til enhver tid befinner seg, og hva den ser.

Et samarbeid om å opprettholde en satellittbasert kapasitet for sivil overvåking av skipsbevegelser i norske havområder ble videreført i juni 2013.

AISSat-2 og 3 og Norsat-1

AISSat-2 er bygget som en kopi av AISSat-1. Norsk Romsenter og Kystverket har også planer om flere satellitter, blant annet en tredje kopi av AISSat-1, kalt AISSat-3, som er tenkt bygget for rent operative behov. Den vil få enda bedre teknologi i AIS-mottakeren. Alle AISSatene skal leve samtidig i samme bane, og gi et enda mer detaljert bilde av sjøtrafikken.

Samtidig arbeides det med et større satellittprosjekt som kalles for Norsat-1. Denne satellitten skal bære både et nestegenerasjons AIS-instrument og to vitenskapelige instrumenter.

Norsat-1 vil ha ett instrument for å observere sola, laget i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og Sveits, og ett instrument for å undersøke romværet, utviklet i Norge.

 Universitetet i Toronto, Canada, skal bygge plattformen til Norsat-1.

FFI: Faktaark om AISSat-1.