– Dagen er nødvendig. Mange sjøfolk rundt om i verden jobber under elendige, nærmest slavelignende, forhold. Ikke minst i kysttrafikken i Afrika og Asia, sier Torbjørn Husby, underdirektør i avdeling for Arbeids- og levevilkår i Sjøfartsdirektoratet. Han er også styremedlem i International Committee on Seafarers' Welfare (ICSW).
Sjøfolk i utlandet kan ha dårlig lønn, elendige forhold ombord og mangelfulle arbeidskontrakter. Slik skal det ikke være i Norge, men også her hender det at utenlandske båter tas i arrest. Følgen blir at de utenlandske sjøfolkene sitter fast i et fremmed land uten rettigheter. Det har nylig skjedd både på Westcon verft i Ølen i Rogaland, og i Fredrikshavn i Danmark.
Godt i Norge
Betingelsene på norske båter, er blitt langt bedre enn de var før. Det er slutt på tida da far kom hjem fra utenlandsfart og møtte sin to år gamle sønn for første gang. Nye seilingstider, som for supplyskip med fire uker på og fire uker av, og shuttletankere for oljefrakt i Nordsjøen med seks uker på og fire uker av, gjør det mulig å leve normale familieliv.
– Dette har vært nødvendig, understreker Husby.
Livet ombord er ikke bare jobb. Via Sjøfartsdirektoratet arrangeres det 22.000 bokbytter, der sjøfolkene får låne pakker med 10-15 bøker, som deretter byttes i havner over hele verden . 400 skip abonnerer også på film.
Livet på havet frister flere. Skoler med maritim utdanning, som Høgskolen i Vestfold og Bergen maritime videregående skole, har stor økning i søknadstallene.
Husby, som tidligere var administrativ leder for nautikkutdanningen på Høgskolen Stord/Haugesund, liker at nautikk er blitt studiet med flest søkere på denne skolen.
– Før hadde vi problemer med å fylle studieplassene, forteller han.
Aktiv promotering av maritim utdanning, som kampanjen «Ikke for alle», kan ha sin skyld i det.
Vil slanke sjøfolkene
Selv om norske skip er bra, er det rom for forbedringer. Et økende problem er at flere sjøfolk mister helseerklæringen på grunn av overvekt. En årsak til det, er at nye terrorlover hindrer sjøfolkene i å gå i land i havnene. Slik mister de muligheten til spaserturer i byene. Dessuten er det ikke bare i Norge at havnevirksomhet flyttes ut av sentrum, og erstattes med uterestauranter og havnepromenader. Godshavner og oljeterminaler verden over legges utenfor byene. De stedene frister få til å gå i land.
– Dessuten er maten ombord, for god, smiler Husby.
Å miste helseerklæringen for en utenlandsk sjømann, kan bety økonomisk ruin. Derfor vil man oppmuntre flere til å trimme ombord.
– International Sports for Seafarers (ISS), der jeg som representant fra Sjøfartsdirektoratet er leder, skal til høsten lansere en app-løsning hvor sjøfolkene kan legge inn trimresultater og skåre poeng. Det blir en verdensomspennende kampanje for å motvirke stillesitting ombord. Flere skip legger til rette for trimrom og jogging, men sjøfolkene kan gjøre mye selv. Et enkelt eksempel er å ta to trinn av gangen i trappa, sier Husby som tror bedre trente sjøfolk øker sikkerheten til sjøs.
Viktig bransje
Sjøfolk er viktige tannhjul i verdensmaskineriet. Mellom 80 og 90 prosent av verdens gods fraktes med skip. Det vil si t-skjorta made in China, Ipoden du ikke kan leve foruten, kaffebønnene i caffe latten, og hveten som ble til en baguette.
Veksten har vært stor på den norske kontinentalsokkelen. Ifølge Statistisk sentralbyrå har godsmengden på skip mer enn fordoblet seg fra 1965 til 2009.
– Det jobber 60-65.000 sjøfolk under norske flagg. Cirka 16.000 av dem er nordmenn, mens 22.000 er filippinere. I tillegg jobber et tusentals nordmenn på skip under utenlandske flagg, sier Husby.