Dette er polare lavtrykk

Hos BarentsWatch finner du kartlag fra Meteorologisk institutt, som viser sannsynlighet for at polart lavtrykk treffer et område i løpet av de neste 42 timer.
Et polart lavtrykk som traff kysten av Troms den 22.mars 2011. Her ser vi det typiske spiralformede skymønsteret vest for lavtrykket, og et ‘øye’ midt i senteret.
Et polart lavtrykk som traff kysten av Troms den 22.mars 2011. Her ser vi det typiske spiralformede skymønsteret vest for lavtrykket, og et ‘øye’ midt i senteret.

Polare lavtrykk er små, intense lavtrykk som dannes om vinteren over de arktiske havområdene. De har en diameter på 200-600km, og har likhetstrekk med tropiske sykloner, men er mindre i utstrekning og dybde. Polare lavtrykk dannes når kald luft fra pol-isen eller andre kalde landområder strømmer ut over det varmere havet. Lufta tilføres varme og fuktighet fra havoverflaten, og det blir en værtype preget av bygevær. Hvis det i tillegg er kaldt i luftlagene over, får vi en dyp instabil luftmasse.

I bygeskyer stiger lufta oppover, og denne kompenseres med luft som suges inn under bygene. I den aller mest instabile lufta blir bygene kraftige nok over et stort område til at innsuget i lave lag danner en virvel, og vi får et polart lavtrykk.

Klimatologi:

Polare lavtrykk forekommer i hele Norskehavet og Barentshavet, og er mest vanlig fra Trøndelagskysten og opp til iskanten i nord, og fra 0-meridianen til Novaja Semlja i øst.

Sesongen for polare lavtrykk er fra oktober til mai, med flest tilfeller fra desember til mars. I snitt er det 12-15 hendelser med ett eller flere polare lavtrykk hvert år i hele området. Polare lavtrykk er generelt knyttet til vindretning mellom vest og nord utenfor Nordland og Troms, og nordvest til nordøst utenfor Finnmark.

Vær, vind og bølger rundt et polart lavtrykk:

I polare lavtrykk kan det i sannhet gå fra stille til storm på et øyeblikk, og dette gjør at man må være spesielt oppmerksom på slike værtyper. Gjennomsnittlig observert vindstyrke er liten storm, og ca. hvert fjerde polare lavtrykk gir full storm eller mer.

Den kraftigste vinden vil som regel opptre til høyre for senteret når man ser i bevegelsesretningen for lavtrykket. Siden de fleste polare lavtrykk beveger seg i en sørlig retning, vil dette i praksis si at det som oftest er kraftigst vind vest for lavtrykksbanen, typisk i et område som strekker seg 50 - 100 km ut fra senteret.

Et satellittbilde av et polart lavtryk fra en 7. januar 2009. Bildet er tatt med en 'syntetic aperture radar' (SAR), og gir et detaljert bilde av vinden på havoverfraten. Foto: ESA.

På den andre siden er forholdene mer skiftende. Her kan det bli perioder med nesten stille eller til og med fralandsvind og et ’øye’ med klarvær. Imidlertid kan det fort endre seg her også, ofte kommer det inn nordøst kuling og snø etter at lavtrykket har passert. Skillet mellom de ulike delene likner på frontene i et vanlig lavtrykk, men de har en tendens til å være skarpere i et polart lavtrykk. Det er mange øyenvitner som forteller om vindøkninger fra bris til storm på mindre enn 10 minutter, og dette støttes også av observasjoner og andre målinger.

Bildet over er en av de mest detaljerte observasjonene som noensinne er gjort av vinden rundt et polart lavtrykk, og ble tatt med ASAR sensoren fra ESA-satellitten Envisat. Hvite områder angir sterk overflatevind, mens mørke områder angir mindre vind. Vi ser tydelig det skarpe skillet mellom den kraftige nordvestlige vinden til venstre for skjærsonen og den svakere nordøstlige vinden lenger øst. Selve lavtrykksenteret kan ses som et mørkt område med lite vind over utløpet av Tanafjorden, markert med L.

Trekantene representerer dannelsespunktet for polare lavtrykk. Den blå skraveringen er midlere havtemperatur i januar, og representerer typisk fordeling om vinteren. Lavtrykkene har en tendens til å dannes når luftmassene flyttes fra is og kald overflate og ut over det relativt varmere havet. (Kilde: MET/Noer)

Det er få observasjoner av bølger rundt polare lavtrykk, men det er observert økninger fra 5 meter til 9 meter på mindre enn en time. Bølgene er knyttet til den sterke vinden, så de største bølgene finnes i den vestlige sektoren av lavtrykket. 

Polare lavtrykk gir tette snøbyger med snøfokk og sikt på mindre enn 100 m. Ofte er det det kraftige snøfallet som gir problemer for trafikken på land, og man må regne med at flyplassene stenges i perioder. Kombinasjonen sterk vind og tett snøfall kan også gi lokalt stor skredfare der hvor snøen legger seg. Ising på båter er ikke vanlig nær kysten av Nord-Norge, men det er trolig mer vanlig lenger nord på Ishavet der temperaturen er lavere. Det er imidlertid få observasjoner av dette.

Beregning av banene for polare lavtrykk:

Banen til de polare lavtrykkene kan beregnes og vises på kart. Man plotter bare lavtrykksentra med en diameter på mellom 150 og 600km, siden de fleste polare lavtrykk er i dette størrelsesområdet. Værsystemer som er mindre enn dette, for eksempel  lokale områder med kraftigere bygevær, blir filtrert bort for ikke å få for mye småskala utslag i bildet. Også de store lavtrykkene blir tatt ut av plottene, siden de godt fanges opp av andre typer prognoser og varsler. Baneplottene beregnes bare der lufta er svært ustabil. Ved å sette sammen flere typer kriterier, unngår vi 'falske alarmer' knyttet til andre værtyper. Banene beregnes for en 42-timers periode, og plottet viser banen til lavtrykket innenfor denne perioden.

Tidligere beregnet man også sannsynlighetene for banene ved hjelp at et såkalt Ensemble Prediction System (EPS). Dette tok utgangspunkt i et mindre område, og brukte flere parallellberegninger med nesten likt utgangspunkt for å beregne sannsynligheten for lavtrykksbanene. Var det stor likhet mellom løsningene til tross for ulikt utgangspunkt, så ble dette tolket som at det var høy treffsikkerhet i prognosene.

For 2015-16 så har meteorologisk institutt valgt å prøve den samme modellen som tidligere på et større område. Dette dekker hele Norskehavet og Barentshavet og godt opp nord for Svalbard. Vi er dermed trolig de eneste i verden som kjører en finskala modell her og som har muligheten til i detalj å se på Arktiske værfenomener på Europeisk side. Med så stort område så kan vi ikke kjøre flere parallelle beregninger, vi må klare oss med den som har de faktiske observasjonene som utgangspunkt. Dette gjør at vi mister informasjon om usikkerhet i prognosen, men til gjengjeld frigjør det kapasitet slik at vi nå kan gjøre beregningene fire ganger i døgnet. Dette er dobbelt så ofte som før, og det gjør oss bedre i stand til å varsle dynamiske værtyper som polare lavtrykk, som er kjent for å ha raske utviklinger og kort levetid.

 

Et kombinasjonsbilde av et polart lavtrykk nordvest for Andenes, med baneplottet som viser hvilken vei det tar videre. Dette tok en noe uvanlig retning nordøstover, og ble korrekt tatt av plotterutinen. En annen mindre virvel som oppsto seinere i prognosen blir også med her. Den viser en bane inn mot Nord-Troms.

Modellberegningene gir en forholdsvis god beskrivelse av de viktigste egenskapene til lavtrykket, men siden det fortsatt er svært sparsomt med observasjoner i Arktis, vil modellen ha problemer med å posisjonere lavtrykkene helt riktig. I et polart lavtrykk kan det skifte mellom storm og snøfokk og stille og klarvær på mindre enn en kilometer, så man må ha en litt omtrentlig tilnærming når man forholder seg til varslene.  Utslag på baneplottet bør tolkes som at det er store muligheter for et polart lavtrykk i området, og at det for øvrig blir en ustabil værtype med tette snøbyger og perioder med kuling. Baneplottet gir oss en god pekepinn på den forventede banen til lavtrykket og dermed også hvilket område som blir berørt.

Kilde: MET/Gunnar Noer/Hanneke Luijting.

  • Publisert: 11. november 2013
  • Sist endret: 11. desember 2015