Norskekysten bygges ned

Illustrasjonsfoto: Kystverket.
Illustrasjonsfoto: Kystverket.
Presset på kystnære områder her i landet øker mer enn i resten av Europa. 

I perioden 2006-2009 var det bare Kypros som hadde prosentvis større økning av fast dekke på kystarealene enn Norge, i følge en rapport fra European Enviromental Agency (EEA).

EEA bruker satellittstudier til å klassifisere områder som blir tildekket. Med «tildekket» menes at den overflaten som opprinnelig dekker arealet er varig endret til en kunstig og fast overflate. Slike areal er dermed ikke lenger produktive som naturområder. Dette arealbeslaget i kystområder økte med drøyt 12 prosent i Norge i perioden, mens på Kypros økte arealbeslaget med drøyt 13,5 prosent. Gjennomsnittet hos europeiske land med kystlinje lå på kun 5 prosent.

Resultatene sier noe om hvilken takt tildekking av arealer foregår i. Derimot sier den ikke noe om hvor stort areal, eller hvor stor andel, av kystsonen som er tildekket.

Kysten viktig for økonomien

Innenfor EU bor 40 prosent av befolkningen innen 50 kilometer fra sjøen, og det er her befolkningsveksten og presset på arealene er størst. Samtidig er kystregionene økonomisk viktig, siden de står for 40 prosent av unionens brutto nasjonalprodukt og 75 prosent av eksportvolumet.  

Dette fører til at det kan oppstå konflikter mellom nedbygging, og bruk og bevaring av naturen som produksjonsgrunnlag. Rapporten fra EEA anbefaler blant annet en mer økosystembasert forvaltning, for å sikre framtidig verdiskaping i EU bygd på naturen.

Få sammenlignbare data

– Det finnes få billeddata som er sammenlignbare i perioden 2006-2009. Dette gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner, men det er viktig å se på hvilke arealer som blir kunstig tildekket og hvilke konsekvenser det kan få for naturens produksjonsevne, sier avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har for 2011 og 2013 utgitt statistikk over status for arealbruk og arealressurser. I Norge er arealbruksendringer og arealendringer den faktoren som påvirker økosystemer på land mest.

EEA-rapporten viser at det er behov for en nasjonal overvåkning av arealbruksendringer og arealendringer. I løpet av 2014 vil det bli gitt ut statistikk over endringer i arealbruk. Status og endringstall vil også bli tatt inn i SSBs strandsonestatistikk.

– Vi vil da kunne si noe mer presist om hvilke typer areal som er utbygd, formålet med utbyggingen og forhold som for eksempel avstanden til tidligere utbygginger og tettsteder. Det vil være mulig å sammenligne et slikt arealregnskap med EEA sitt datasett. Dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag i arealforvaltningen, og muligheter til en mer bærekraftig utnyttelse av ressursene, sier Klungland.

Artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets nettsider.