Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen

Fangsthytta Bjørnehiet ved Kapp Koburg. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt.
Fangsthytta Bjørnehiet ved Kapp Koburg. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt.

MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) er et miljøovervåkingssystem og er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. En viktig funksjon er å gi et grunnlag for å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås. 

Programmets oppgave er også å tolke dataene for å beskrive utviklingen av miljøet på Svalbard og Jan Mayen, og å gi råd til forvaltningen om behov for tiltak, forskning eller forbedret overvåking av områdene.

MOSJ har fokus på informasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. Det foregår derfor betydelig mer miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen enn det som inngår i MOSJ.

Miljømålene for polarområdene presenteres på Miljøstatus i Norge.

En grundig faglig forståelse av miljøtilstanden på Svalbard og Jan Mayen krever at vi overvåker langt mer enn det som i øyeblikket kan synes mest beslutningsrelevant. Dette foregår i det som kalles tematiske overvåkingsprogrammer, som utføres av for eksempel

  • Norsk Polarinstitutt (NP)
  • Norsk Institutt for Luftforskning (NILU)
  • Norsk Institutt for sjømat og ernæringsforskning (NIFES)
  • Meteorologisk institutt (MET)
  • Havforskningsinstituttet (HI)

MOSJ henter relevant informasjon fra tematiske overvåkingsprogrammer på land, i luft og i havet. Eksempler er overvåking av miljøgifter i luft i Ny Ålesund, av kommersielle fiskeslag og av temperatur og nedbør.

Viktig forskning

God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne dyre- eller fuglearter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke. Endelig trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer.

Figur 1. MOSJ satt i sammenheng med annen overvåking og forskning. Bredden i trekanten indikerer hvor vidt man favner i ulike aktiviteter som samler inn data. De øverste nivåene må bygge på de underliggende: f.eks. overvåking "står på skuldrene" til forskningen.

 

Figur 2. Diagram over aktivitetene i MOSJ. Kjerneaktivitetene i systemet er markert med blått innenfor den røde ramma. De kantede gule boksene markerer aktiviteter utenfor selve systemet som enten leverer eller mottar informasjon.

Hovedtemaer og indikatorer

MOSJ består av en rekke indikatorer som inneholder ett eller flere datasett. Innholdet i MOSJ er inndelt etter hovedtemaene:

MOSJ består av en rekke indikatorer som inneholder ett eller flere datasett. En indikator gir konsentrert informasjon om et tema. Miljøindikatorer bør inneholde informasjon om det som er typisk eller kritisk for miljøkvaliteten. Da kan framstillinger ved hjelp av figurer, kart eller tall gi et forenklet bilde av de viktigste sidene av en mer kompleks virkelighet.

Tolkinger av datasett

MOSJ er ikke bare et system for presentasjon av data, det tolker også dataene.

For hver indikator gis det en forklaring om hva overvåkingen viser. Dette gjøres ved å vurdere om det er en trend i utviklingen eller ikke, og basert på dette, gjøre en vurdering av om status kan karakteriseres som god eller dårlig ut i fra referanseverdier eller normer.

Mulige årsaker og konsekvenser av en trend skal også vurderes.

Det legges vekt på gjøre vurderinger av miljøstatus basert på all annen relevant kunnskap, ettersom MOSJ-dataene alene ikke kan forklare alle utviklingstrekk.

MOSJ foretar normalt slike vurderinger av miljøstatus årlig, hvor tema fra år til år varierer. Vurderingene forsøker å gi svar på om de nasjonale miljømålene for Svalbard nås, eller mer generelt, om det er utviklingstrekk som gir grunn til bekymring.

Dersom målene ikke nås eller man ser bekymringsfulle utviklingstrekk, må det vurderes om det bør settes i verk tiltak, og hvem som i så tilfelle har ansvaret for det. MOSJ vil da sende anbefalinger til de ansvarlige myndigheter.

Ofte konkluderes det med at det er behov for bedre kunnskap for å ha et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere mål og utviklingstrekk. Da kan MOSJ anbefale igangsettelse av ny/forbedret overvåking, eller gi anbefalinger om ny forskning som bør settes i verk. MOSJ og dataleverandørene er avhengig av at myndighetene eller andre følger disse anbefalingene og setter i verk tiltak.

Organisering av MOSJ

Norsk Polarinstitutts seksjon for miljørådgiving er sekretariat for MOSJ, og har således hovedansvaret for utvikling og drift. Dette inkluderer bl.a. ansvar for disse nettsidene. Kontaktpersoner er Ellen Øseth  og Stein Ø. Nilsen.

Dataene som presenteres i MOSJ kommer fra mange leverandører som utfører overvåking. De største dataleverandørene er: Sysselmannen på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Meteorologisk Institutt (MI), Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt.

MOSJ på nett finner du her.