Lakselus

Sammen med fiskesykdommer er lakselus en av de størst utfordringene for fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring.
Lakselus. Foto: Thomas Bjørkan/Creative Commons.
Lakselus. Foto: Thomas Bjørkan/Creative Commons.

Lakselus er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann, og finnes i alle havområder på den nordlige halvkule. Lakselusen påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Dette gir dårlig velferd og åpner for andre infeksjoner fra bakterier og sopp.

Lakselusen formerer seg hele året, men hurtigst om sommeren når det er varmt i sjøen. Den trives dårligere jo mindre salt det er i vannet, og faller av laksen og sjøørreten når den går opp i ferskvannet i elvene.

Mattilynet driver tilsyn av oppdrettsanlegg langs hele kysten.

Lakselus finnes naturlig, men med mange verter øker mengden. Veksten i norsk oppdrettsnæring har gjort at det nå er mange verter for lakselus.


For mange lakselus er en trussel mot vill laksefisk, spesielt den ville laksesmolten når den vandrer ut om våren. Hver vår er oppdretterne pålagt å gjennomføre felles behandling for å sikre så lavt lusenivå som mulig i smoltens utvandringsperiode.

Sjøørreten lever i områdene der det er oppdrett. Den tåler heller ikke for mange lus, og trekker tilbake til elvene for å kvitte seg med lusen i ferskvann. Det er en større utfordring å ta vare på sjøørret enn laksesmolt, siden sjøørreten er utsatt for smitte i lengre perioder.

Lakselus kan også bli en trussel mot oppdrettslaks. Hvis det blir for mange lakselus i oppdrettsanlegget kan lusen lage sår og skader på oppdrettsfisken som åpner for infeksjoner. Dette gir fisken velferdsproblem som igjen blir forsterket med mye håndtering i forbindelse med telling og behandling.

Hvor mye lakselus kan det være i oppdrettsanleggene?

Det skal til enhver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i anlegget. Oppdretterne er ansvarlig for å sikre at mengden lakselus ikke er over grensen. Klarer de ikke det med tiltak må de slakte ut fisken.

Mattilsynet kan gi tillatelse til en høyere lakselusgrense for stamfisk det siste halve året fisken står i sjøen. Mattilsynet kan også fastsette egne grenser for lakselus i soner.

Oppdrettere er pålagt å telle og rapportere til Mattilsynet antall lakselus pr fisk, eventuell behandling og sjøtemperatur hver uke når sjøtemperaturen er fire grader eller mer – og hver fjortende dag når sjøtemperaturen er under fire grader.

Tiltak mot lakselus

Lakselus bekjempes med legemidler, rensefisk og mekaniske metoder.

Legemidler er og har vært den vanligste måten å bekjempe lakselus på. Det blir gjort enten ved at legemiddelet tilsettes fôret eller ved badebehandling. Ved badebehandling omsluttes merden av en tett presenning. Badebehandlingen kan også gjøres om bord i brønnbåt.

Rensefisk spiser lus som sitter på oppdrettsfisken. Den er mest effektiv på mindre laks og når det ikke er for kaldt i vannet. Merdene må være rene ellers spiser leppefisken groe fra nøtene i stedet.

Mekanisk behandling har blitt mer og mer vanlig de siste årene pga. at lakselusen har utviklet resistens mot legemidlene. Eksempler på slike nye behandlingsmetoder er laser, børsting og spyling med ferskvann eller varmt vann. I tillegg brukes luseskjørt som forebyggende tiltak.

Resistens og nedsatt følsomhet

Hovedårsaken til dagens lakselusproblemer er at lakselusen har utviklet nedsatt følsomhet eller resistens mot legemidlene.

Lakselus kan etter gjentatte avlusinger utvikle motstand mot avlusingsmidlene. Dette er en naturlig utvikling siden det er de individene som best tåler avlusingsmiddelet som overlever hver gang. De er bærere av egenskapen som gjør at de overlever behandlingen og kan formere seg videre.

Problemet blir da at legemidlene virker dårlig eller ikke i det hele tatt, og oppdretterne klarer ikke å få ned lakselusnivået.

Hva er målet med lakselusbekjempelsen?

Målet for lakselusbekjempelsen er å forebygge og begrense skadevirkning av lakselus på fisk i oppdrettsanlegg og på viltlevende bestander av laks og sjøørret. Dessuten er det å motvirke utvikling av resistens mot lusemidlene. Målene er definert i lakselusforskriften. Oppdretterne skal følge lakselusforskriften og Mattilsynet fører tilsyn etter.

Mattilsynets lakselusoppgaver

Mattilsynets oppgave er å følge opp oppdretterne slik at målet for lakselusbekjempelsen blir nådd. Det gjør Mattilsynet gjennom å følge opp at oppdretterne holder lakselusnivået i oppdrettsanleggene under grensen som er satt, at de teller og setter i verk tiltak for å holde nivået nede. I tillegg passer Mattilsynet på at oppdretterne har planer og beredskap for å holde nivået nede.

Mattilsynet fører også tilsyn med at velferden til oppdrettsfisken blir ivaretatt. Det er utfordrende siden lakselusbekjempelse innebærer mye håndtering i forbindelse med telling og behandling.

Dersom oppdretteren ikke klarer å holde lakselusnivået under grensen kan Mattilsynet pålegge oppdretteren å sette i verk tiltak eller å slakte ut fisken. Lokaliteter som har hatt langvarige overskridelser av lakselusnivået kan bli pålagt å redusere produksjonen. 

Temasider om lakselus hos Havforskningsinstituttet 

  • Publisert: 30. mai 2012
  • Sist endret: 07. juli 2016