Sesongvariasjonene er store, men det spesielle i år er at isutbredelsen nådde et bunn-nivå på 3,4 mill km2 i september. Dette var den minste utbredelsen siden satelittmålingene startet for 33 år siden, og i denne perioden har 50 prosent av isen i Polhavet blitt borte (National Snow & Ice Data Center, Colorado). Isen har også blitt tynnere, og siden nesten all isen i Polhavet nå er ettårs-is (< 2 m tykk), kan alt smelte i løpet av én sommer hvis den blir ekstra varm.
Flytt eller forsvinn for arter i is-økosystemet
Mye av alge- og dyrelivet i Polhavet er knyttet til havisen, og det vil få store konsekvenser for dem om isen blir borte. Selv om isen kommer tilbake om vinteren vil isleggingen skje senere og en stor del av året blir sannsynligvis uten isdekke. For de is-assosierte artene betyr dette flytt eller forsvinn! De kan flytte ut i vannmassene, til bunns, eller på land. Der må de konkurrere med de artene som allerede er der (inkludert oss) og som er godt tilpasset disse miljøene. De store bestandene til arktiske dyrearter vil da bli kraftig redusert.
Dramatiske endringer i produksjon
Hvis isen forsvinner vil is-økosystemet bryte sammen tidlig på sommeren og må bygges opp igjen med de individene som har klart seg i havet eller på land over sommeren. Dette må skje før det blir tre måneders mørketid. Isalgene blomstrer opp under isen tidlig på våren og representerer en tidlig og næringsrik matkilde for både dyreplankton og bunndyr. Siden det forventes at isen smelter tidligere, og det blir mer snø på den, blir mye av denne viktige matressursen borte.
Sørlige arter ekspanderer – arktiske arter fortrenges
Etter isalgene følger oppblomstringer av planteplankton. Oppblomstringene langs iskanten består oftest av store kiselagler, men i åpne vannmasser blir de mer preget av små arter av alger. Dyreplanktonet som beiter på disse vil også endres ved at varmere vann bringer med seg sørlige arter som inneholder mindre fett (energi) enn de arktiske artene. Små hoppekreps og krill forventes å øke på bekostning av de arktiske artene av krepsdyr. Lodde og sild, som beiter denne typen dyrepankton vil også bre seg nordover.
Redusert mattilbud for fisk og fugl
Under isen finnes det spesialtilpassede krepsdyr, såkalte is-amfipoder (se bildet). Dykkere har samlet inn prøver av dem fra isen nord for Svalbard siden midt på 1980-tallet. Tetthetene av is-amfipoder har blitt betydelig redusert, spesielt de siste årene. Når isen forsvinner, må de overleve i vannmassene eller på bunnen til isen kommer tilbake – om den kommer tilbake. Siden disse dyrene også er mat for dyr høyere i næringskjeden, fører en reduksjon i biomassen til redusert mattilbud.
Dyr på toppen av isen må flytte
Havisen er et viktig leveområde for isbjørn, sel og hvalross, og iskanten representerer viktige beiteområder for sjøfugl. Avstanden mellom land og iskanten er økende, og vi har sett at isbjørn må svømme langt for å finne is. Ringsel føder unger i snøhuler på isen. Med mindre is og dårlige snøforhold blir disse lettere tatt av isbjørn, og det er kanskje derfor isbjørnene rundt Svalbard nå er feitere enn på lenge. Dessverre spiser de opp matfatet sitt på sikt. Sjøfugl som drar til iskanten for å beite vil endre adferd når det blir for langt å fly, og vil heller søke føde lokalt foran brefronter på Svalbard. Det blir dermed tøffere konkurranse om maten i disse begrensede områdene.
Konsekvenser av videre oppvarming
Is-økosystemet i Arktis vil endres når isen forsvinner om sommeren, i retning mot et pelagisk økosystem med åpne vannmasser, mer likt det i Nord-Atlanteren. Det arktiske marine økosystemet slik vi kjenner det vil bli historie. Det internasjonale samfunnet viser liten vilje til å gjøre noe med årsakene til oppvarmingen. Hvis man skal unngå videre oppvarming, også etter at isen har forsvunnet, må man sette fart på å få redusert utslipp av klimagasser både nasjonalt og globalt.
Kronikk av: Haakon Hop, marinbiolog/seniorforsker og Nalân Koç, forskningsdirektør, Norsk Polarinstitutt
