Gjør seg klar til teknologi-tokt

Simrads Thor Bærhaugen på broen på "G.O. Sars" under fjorårets CRISP-tokt. I bakgrunnen Jan Tore Øvredal. Foto: Kjartan Mæstad/IMR.
Simrads Thor Bærhaugen på broen på "G.O. Sars" under fjorårets CRISP-tokt. I bakgrunnen Jan Tore Øvredal. Foto: Kjartan Mæstad/IMR.
Mest mulig utstyr skal testes ut når Havforskningsinstituttets senter for miljøvennlig fangst, CRISP, skal ut på to ukers tokt med forskningsfartøyet ”G.O. Sars” i mars. 

Mange kameraer skal i sjøen for å overvåke både utstyr og fisk. Går alt etter planen, blir det også direktesending på internett fra tråling på Barentshavets bunn.

 CRISP har fått status av Norges forskningsråd som Senter for forskningsdrevet innovasjon. Nå er det tid for å finne ut hvordan innovasjonene fungerer, både alene og sammen med andre innovasjoner.

- Forskningsfartøyet "G.O. Sars" er en utmerket plattform til å funksjonsteste ny teknologi som utvikles av partnerne i senteret, og er samtidig en flott arena for at forskerne og industriutviklere kan jobbe sammen for å oppnå ønskede resultater, sier leder av senteret, John Willy Valdemarsen.

Kameraovervåkning

Ett av områdene folkene i CRISP jobber med, er å lære mer om fiskens atferd når den fanges i trålen. 

Jan Tore Øvredal og Asbjørn Aasen (til høyre) i gang med å montere observasjonsutstyr i trålen.  Foto: Kjartan Mæstad/IMR.

- Å vite hva fisken gjør inni trålen er kanskje den aller viktigste kunnskapen som trengs for å utvikle den miljøvennlige trålen – en trål som er skånsom mot bunn, som fisker rett fisk og som bruker minimalt med drivstoff, sier senterlederen. 

Derfor skal det monteres flere kamera ulike steder i trålen, noen med direkte overføring til forskningsfartøyet.

Videre skal videokamera brukes til å studere hvor godt et fangstreguleringssystem fungerer. Systemet er ganske enkelt. Det består av et hull oppå og framme i trålposen og en gummimatte som dekker dette hullet. Matten hindrer fisk som passerer å svømme ut under tauing inntil fangstmengden i posen er stor nok til å nå fram til dette utslippshullet. Da løfter matten seg og fisk kan svømme fritt ut av trålen.  Inne i trålposen, rett bak utslippshullet, er det en fiskelås som hindrer fisken å svømme fremover i trålen. 

”Live” fra havbunnen

Et annet system som skal testes, er DeepVision, et stereokamerasystem som kan lengdemåle og artsbestemme hva slags fisk som passerer gjennom en forskningstrål.  

Så mye forskjellig utstyr med påmonterte kamera og direkte overføring av bildene til broen på forskningsfartøyet åpner også for muligheten til å streame bildene på internett. Fungerer teknikken etter planen, blir det direktesendinger fra trålen på bunnen av Barentshavet. 

Utstyrsliste

Av andre ting som også skal testes ut på toktet er flytetråldører med luker i som kan justere spredningen, nytt bunngear til semipelagisk rigget trål og akustisk trålinstrumentering. 

Toktet med G.O. Sars starter fra Tromsø 4. mars. Direktesendingene er planlagt uken etter.

Artikkelen er skrevet av Kjartan Mæstad og hentet fra Havforskningsinstituttets nettsider.