Fiskerifaglig utviklingssamarbeid

Forskningsskipet "Dr. Fridtjof Nansen". Foto: Bjørn Erik Axelsen/IMR.
Forskningsskipet "Dr. Fridtjof Nansen". Foto: Bjørn Erik Axelsen/IMR.

Norge er en stor fiskerinasjon med ansvar for svære havområder og viktige fiskebestander. Erfaringer fra vår lange historie med fiskeforvaltning, har i flere tiår blitt formidlet videre til utviklingsland slik at de kan utvikle og beskatte sine marine ressurser på en bærekraftig måte.

Det er mer enn 3 år siden artikkelen ble oppdatert

Det fiskerifaglige utviklingssamarbeidet koordineres gjennom Centre for Development Cooperation in Fisheries (CDCF). En vellykket fiskerinæring er avhengig av interaksjon mellom fire områder: ressursforskning, fiskerilovgivning og regulering, kontroll av fisket, og sanksjoner mot de som bryter lovene. 

Forskning

Et hovedelement i norsk fiskerisamarbeid med utviklingsland har i flere tiår vært driften av, og aktiviteten rundt, forskningsskipet «Dr. Fridtjof Nansen». Skipet driftes nå i samarbeid med FAO i prosjektet EAF Nansen.

For å kunne drive bærekraftig fiskeriforvaltning, trengs det kartlegging av ressursgrunnlaget, og god statistikk. CDCF bistår utviklingslandene med å få på plass ressursforskning og gode statistikkrutiner. Det gir bedre oversikt over størrelsen på fiskebestandene de rår over, og hvor stort uttaket er av hvert fiskeslag. Det gis også opplæring i å analysere statistikken som samles inn.

CDCF gir råd i hvordan fisket skal drives med hensyn til ressurstilgangen. Når det gjelder akvakultur, formidler CDCF teknologi og kunnskap både om stamfisk, yngelproduksjon og fiskeoppdrett i sjøen. 

Lovgivning og kontroll

CDCF bidrar utviklingslandene med å få på plass en egen nasjonal politikk for fiskeri og akvakultur med tilhørende lovgiving og regelverk. Våre erfaringer med å forvalte Norges økonomiske sone, er grunnlag for at disse landene skal lære hvordan de etablerer og håndhever sine egne økonomiske soner til havs.

For å sikre at fiskeriene er bærekraftige over tid, må det etableres en overvåkningsfunksjon for å påse at gjeldende regelverk blir fulgt. Såkalt UUU-fiske, som er ulovlig, urapport og uregulert fiske, er en stor trussel mot verdens fiskebestander.

Det er vedtatt flere internasjonale avtaler for å sikre at uttaket fra havet skjer i ordnede former. CDCF oppmuntrer utviklingslandene til å slutte seg til de internasjonale avtalene, og bistår de nasjonale fiskeriforvaltningene med å få på plass systemer for kontroll og overvåkning av fiskeriene. Flere steder bidrar CDCF blant med å hjelpe til å utvikle en fungerende kystvakt.

Hjelper mange

CDCF driver kunnskapsutveksling også innen andre tema som for eksempel forholdet mellom fiskeri og petroleumsnæring, fiskeriøkonomi og bioøkonomi.

Gjennom flere tiår har en lang rekke land fått rådgiving og hjelp til å utvikle sine fiskerinæringer. For tiden er det Mauritius, Vietnam, Sri Lanka, Mosambik, Indonesia, Malaysia og Namibia som får slik bistand.

CDCF administreres av Havforskningsinstituttet. Andre etater som bidrar i CDCF er Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Prosjektene finansieres hovedsaklig av Norad og Utenriksdepartementet.

Fakta:

Mer informasjon om norsk bistand innen fiskeri finnes på CDCFs hjemmeside.

Prosjektet EAF Nansen og skipet «Dr. Fridtjof Nansen».

Informasjon om norsk bistand til naturressursforvaltning.

Stortingsmeldingen «Verdens fremste sjømatnasjon» med underpunkt «Internasjonalt utviklingssamarbeid».