AIS viser situasjonsbilde på sjø

AISSat-1.
AISSat-1.

Et informasjonssystem som bidrar til at kyststaten Norge kan ivareta en god og effektiv beredskap langs kysten.

Kystverkets AIS-kjede langs norskekysten ble etablert i 2005 og består i dag av rundt 50 landbaserte basestasjoner på fastlands-Norge og Svalbard. Basestasjonene mottar automatiske og dynamiske meldinger fra fartøy som viser fartøyets posisjon, kurs, fart, og identitet. Alle fartøy over en viss størrelse er, ved internasjonal lovgiving, pålagt å bruke AIS utstyr under seilas.

Skip ser hverandre

Det nasjonale AIS-nettverket dekker, med enkelte unntak, området fra grunnlinja og 40-60 nautiske mil ut fra kysten. AIS- nettverket mottar automatisk alle AIS-meldinger sendt fra fartøy innenfor dette dekningsområdet. Rekkevidden til AIS er avhengig av VHF rekkevidde, som først og fremst bestemmes av antennehøyden. Typisk rekkevidde fra et fartøy på sjøen er 20 nautiske mil.

Skip med AIS om bord kan se og følge bevegelsene til andre skip i området. AIS fungerer derfor som et antikollisjonssystem og et supplement til radarbasert informasjon.

Statisk og seilingsrelatert informasjon sendes hvert 6. minutt eller ved endring av data via det maritime VHF sambandet. Dynamisk informasjon sendes med fra 3 minutter til 2 sekunders oppdateringsrate, avhengig av fartøyets fart og kursendring.

Et fleksibelt system

Automatisk AIS-data som mottas av basestasjonene blir gjort tilgjengelig for ulike offentlige myndigheter via en webbasert tjeneste. Tjenesten viser også statisk informasjon om skipets identitet, skipstype, dimensjoner, destinasjon, antatt ankomsttid, og last.

Den statiske (identitet, skipstype, dimensjoner) og seilingsrelatert (destinasjon, ETA, last, dyptgående) informasjonen fra AIS kan i noen tilfeller være begrenset. Derfor henter den webbaserte AIS tjenesten inn data fra andre maritime informasjonssystemer, slik at kvaliteten på statisk og seilingsrelatert informasjon blir mer utfyllende. Kombinert med meldingssystemet SafeSeaNet Norway (SSNN) kan man eksempelvis se informasjon om fartøyets destinasjon, estimert ankomsttid, og om fartøyet har farlig eller forurensende last ombord. Dette er viktig informasjon for blant annet Kystverkets sjøtrafikksentraler og oljevernberedskap. I tillegg gir SSN informasjon om antall personer ombord, som er viktig informasjon ved søk og redningsaksjoner.

Under stadig utvikling

Landbasert AIS har en avgrenset rekkevidde på 40-60 nautiske mil, og kupert terreng og ustabile værforhold fører til mangelfull dekning i enkelte områder. Videreutvikling av tjenesten er derfor et av Kystverkets satsingsområder, og i områder med tett trafikk planlegges etableringen av flere AIS basestasjoner.

Med utgangspunkt i dagens kommunikasjonsbehov, har brukere med Android telefoner nå mulighet til å få tilgang på Kystverkets AIS-data ved å laste ned en nylig utviklet AIS applikasjon. Tilgangen på applikasjonen er søkerbasert og brukerbegrenset. 

Oppskytingen av den norske satellitten AISSat-1 i 2010 var et kvantesprang i videreutviklingen av AIS som et verktøy i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet. Med AISSat-1 fikk Kystverket tilgang på satellittbasert AIS-data som gjør det mulig å observere fartøy i havområder, som i dag ligger utenfor rekkevidden til det landbaserte AIS-nettverket.

Nå får Vardø sjøtrafikksentral – som har ansvar for å overvåke skipstrafikken i de norske havområdene – og hovedredningssentralene,  hjelp av to AIS satellitter (og en tredje skal skytes opp i 2017). På denne måten får de AIS-signal fra skip i havområdene direkte inn i sine overvåkingssystemer.

Se www.kystverket.no/AIS for mer informasjon.