Et verktøy for økt sjøsikkerhet

Illustrasjonsfoto: Kystverket.
Illustrasjonsfoto: Kystverket.

AIS (Automatic Identification System) er et sentralt verktøy i sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet langs norskekysten. 

Systemet, som i utgangspunktet ble etablert som et antikollisjonssystem for fartøy, har i dag fått et mye større bruksområde og allsidig nytteverdi for ulike offentlige aktører. Tidligere måtte myndigheter kontakte fartøyene direkte for å få detaljert informasjon om fartøyet. I dag kan man få mange av disse opplysningene via en webbasert AIS tjeneste (AIS Online).

Informasjonen som er tilgjengelig i AIS Online er AIS meldingene som fanges opp av det nasjonale AIS-nettverket. AIS-nettverket består av 44 landbaserte basestasjoner på fastlands-Norge og Svalbard som mottar automatiske og dynamiske meldinger fra fartøy som viser fartøyets posisjon, kurs, fart, og identitet. Den webbaserte AIS tjenesten viser også statisk informasjon, slik som skipets identitet, skipstype, dimensjoner, destinasjon, antatt ankomsttid, og last.

AIS-nettverket dekker, med enkelte unntak, området fra grunnlinja og 40-60 nautiske mil ut fra kysten. 

Allsidig bruk og nytteverdi

 Hovedredningssentralen (HRS) er en av de mest aktive brukerne av den webbaserte AIS tjenesten. HRS benytter AIS til å finne posisjonen til fartøy i nød og nærliggende fartøy som kan bistå under sjøgående søk- og redningsaksjoner. Tilgang på dynamiske opplysninger om skipstrafikken via AIS gjør det mulig å koordinere sjøgående ressurser på en oversiktlig og effektiv måte.

For Kystverkets sjøtrafikksentraltjeneste, som har ansvar for å overvåke, regulere og bistå skipstrafikken innenfor spesielt utsatte områder, gir AIS i kombinasjon med radar et komplett bilde av trafikksituasjonen.

Kystverket benytter også systemet til andre formål. For lostjenesten er AIS et sentralt verktøy for planlegging og utførelse av losoppdrag. I beredskapen mot akutt forurensning er AIS en viktig informasjonskilde for å få rask oversikt over situasjonsbildet når grunnstøtinger eller kollisjoner oppstår, slik at man kan iverksette tiltak for å begrense hendelsesomfanget og koordinere ressurser til stedet.

 Historiske data

AIS-data som fanges opp av det landbaserte nettverket lagres over flere år. Historisk data kan derfor brukes til å kartlegge trafikkmengde og seilingsmønstre i sammenheng med transportplanlegging og videreutviklingen av den maritime infrastrukturen. AIS kan også brukes til å kontrollere legitimiteten til fartøy og deres bruk av kysten, eksempelvis ved kontroll av losplikten, hvorvidt farledsbevisreglene blir ivaretatt, og om fartøyer følger det nasjonale meldingsregimet.

Se www.kystverket.no/AIS for mer informasjon.

 

Skrevet av Anne Grethe Nilsen.